Jeg er tiltaksløs på en søndag. Det skjer lite på bloggen, for det skjer lite i livet. Venninna mi spør hva jeg skal til uka og jeg svarer «skole og trening – livet mitt er ganske forutsigbart.» Og det er jo fint det, det er bare ikke nok.
Jeg savner jentene mine – «familien» min som jeg pleide å kalle dem. Det er litt tomt her uten dem, selv om det fortsatt er fine folk igjen. Det er bare det at de var hverdagskrydderet mitt, ikke sant. Det er ikke helt det samme uten dem.
Sommergleden er i ferd med å svinne hen og jeg må nok revurdere noen av planene mine, for motivasjonen har forsvunnet samme vei som overskuddet. Jeg kan si til meg selv at det viktigste er en dato i mai, men er ikke det viktigste å ha det bra da? Jeg kan klare å gjennomføre 7 timer på lesesalen hver dag, i tillegg til trening og jobb, det klarer jeg sikkert, jeg kan gjennomføre et 9 måneders pliktløp, men da sløser jeg med gleden.
Det kommer nye vennskap å sette pris på, jeg vet jo det. Men de må jobbes frem, de ramler ikke inn døra av seg selv, og det krever overskudd og ikke ei jente som kun har lyst til å ligge på senga og se på tv-serier.
neverendingcircles 
Skjønner at du savner hverdagskrydderet! Jeg merker at dette semesteret er stillere enn de tidligere, at jeg er mest hjemme og på lesesalen og på treningssenteret. Men hvis tv-serier på senga er nok hverdagskrydder, eller, hvis det er det du vil, så bør jo ikke det være så dumt. Dessuten hjelper det kanskje å være litt krydder selv, å tørre å gjøre de tingene du helst ville gjort om venninnene dine var her, selv om du kanskje må gjøre de alene.
Tv-serier er fint de dagene man er sliten og trenger å koble av. Men jeg er en sånn rastløs type, sant, livet kan ikke være skole, trening og tv. Ikke i lengden i hvert fall. Og det jeg savner er vel nettopp det å slenge seg på sofaen med dem, snakke om dagene våre, drikke vin på en torsdag, sløve en fredag, være ute en lørdag. Det er samværet jeg savner.
Det er tungt med slike perioder. Anbefaler å finne noe å glede seg til, på en nærmere dato enn mai neste år. En tur, en helg, et besøk?
Ja, jeg må ha noe å glede meg til. Og bli kvitt tiltaksløsheten. For den fører i hvert fall ikke noe godt med seg!
Tungt med sånne periode, men jeg er sikker på at du kommer sterkere tilbake, og med nye venner og spennende planer.
Det beste er nok som sotengelen sier og finn noe som du kan glede deg til. Hva setter du mest pris på som du kan gjennomføre. Enten det er hverdagslige ting som en bok du har lyst til å lese på en cafe eller en helgetur på fjellet.
Altså. Egentlig har jeg det ganske fint, men i helga var jeg i fryktelig dårlig humør. Og jeg trenger noe å glede meg til, avbrekk fra hverdagsrutinene. Tror kanskje jeg skal slenge meg med på en fjelltur til helga. 🙂