2015 i bøker

Stikkord

C.S. Lewis, Cora Sandel, Donna Tartt, Ida Hegazi Høyer, Jane Austen, Karin Slaughter, Kjersti Annesdatter Skomsvold, Lars Saabye Christensen, Rohinton Mistry

I fjor satte jeg meg som mål å lese 35 bøker. Med god innsats i juledagene gikk det akkurat. Her følger en kavalkade over bøker lest i 2015.

Årets beste: Alberte-trilogien av Cora Sandel. Endelig ble disse lest, etter å ha snakket om det i mange år. Og det angrer jeg ikke på – disse går rett inn på favorittlista.

Årets murstein: «Magnet» av Lars Saabye Christensen. Den passer egentlig veldig dårlig som «T-bane-bok», men allikevel fikk den være med mange turer fram og tilbake til skolen. Jeg liker den, men hvor godt klarer jeg ikke helt å bestemme meg for.

Årets morsomste: Ingen av de bøkene jeg leste i fjor fikk meg til å gapskratte. Allikevel er det noen bøker som mer enn andre inneholder humoristiske element. «Stolthet og fordom» av Jane Austen er en av dem.

Årets raskest glemte: «Fedrenes synder» av Karin Slaughter. Jeg husker faktisk ikke hva den handlet om, husker bare at jeg leste den i påsken og at det hele var under middels.

Årets treigeste: Narnia-bøkene. Begynte på de i jula, og har kommet meg igjennom tre. Av en eller annen grunn synes jeg de går fryktelig treigt. Må ta meg sammen i januar og komme meg igjennom de fire siste også.

Årets midt på treet: «Familieanliggender» av Rohinton Mistry. Den når dessverre ikke helt opp til «Balansekunst» av samme forfatter, selv om det er den samme kampen for tilværelsen i begge bøker.

Årets sterkeste: «Monstermenneske» av Kjersti Annesdatter Skomsvold. Det må være forferdelig å ha ME og bo på sykehjem i en alder av 20. Det er ikke bare ME som gjør dette til en sterk bok, hele historien og livet til Kjersti kryper under huden på deg. Det er en fantastisk bok.

Årets overraskelse: «33» av Kjersti Annesdatter Skomsvold. Denne romanen overrasket meg veldig. Det kan hende jeg hadde forventet meg en roman lignende «Monstermenneske». Det fikk jeg ikke. Romanen preges av surrealisme og er totalt ulik «Monstermenneske».

Årets skuffelse: Unnskyld av Ida Hegazi Høyer. Etter å ha lest veldig mye skryt av denne, så traff den meg ikke helt slik jeg hadde trodd den kom til å gjøre. Jeg klarer å se hvorfor andre synes den er en god og sterk bok, men den passet bare ikke meg helt.

Årets mest spennende: «Stillitsen» av Donna Tart. Selv om denne også er fryktelig lang, er den såpass spennende at det ikke føles sånn. Deilig å lese en bok man ikke har lyst til å legge fra seg.

Reklamer

Bøker jeg har lest som du burde lese v. 2

Stikkord

Britt Karin Larsen, Frøydis Simmons, Haruki Murakami, Hilde Østby, Isabel Allende, J.D. Salinger, J.K. Rowling, Jane Austen, Kjersti Annesdatter Skomsvold, Siri Hustvedt

Tatertriologien av Britt Karin Larsen. Fordi det er viktig å vite noe om hvordan taterne har blitt behandlet i Norge. Fordi hun skriver så godt, så levende. Fordi du bli glad i karakterene, selv de som kanskje ikke fortjener det.

Leksikon om lengsel av Hilde Østby. Fordi vi får kjente historier om kjærlighet i ny og overraskende innpakning. Fordi den er sånn intelligent morsom. Fordi man blir nysgjerrig på leksikonredaksjonen.

Hver morgen kryper jeg opp av havet av Frøydis Simmons. Fordi naturvitenskap og følelser er vevd sammen i symbiose. Fordi jeg vil klistre sidene opp på veggen og lese dem hver eneste dag. Fordi vi får bare litt av hovedpersonen, uten at det blir plagsomt – man bare lengter etter mer.

The catcher in the rye av J. D. Salinger. Fordi fortellerstemmen er helt fantastisk. Fordi det er som om hele boka går i et forrykende tempo. Fordi det handler om angst, identitet, å høre til, tap og fremmedgjøring.

Harry Potter av J. K. Rowling. Fordi den rommer et helt nytt univers. Fordi det er bøker ALLE kan få et forhold til, uavhengig av alder. Fordi sidene bare flyr av sted foran øynene dine.

Eva Luna av Isabel Allende. Fordi persongalleriet er mildt sagt interessant. Fordi det er så mange historier i Eva Lunas historie. Fordi disse historiene også beskriver et urolig sør-amerikansk samfunn på en god måte.

Det jeg elsket av Siri Hustvedt. Fordi den er så kompleks. Fordi innblikket i kunstverdenen gir den en ekstra dimensjon. Fordi man aner tragedien allerede i tittelen.

Stolthet og fordom av Jane Austen. Fordi den ble skrevet på 1800-tallet, men allikevel er den evig aktuell – eller en klassiker om du vil. Fordi kjærlighetshistorien vekker romantikeren i meg, og Mr. Bennet vekker komikeren. Fordi du er godt rustet til å se Colin Firth sin rolle som Mr. Darcy (og det finnes ikke noe bedre) i BBC sin filmatisering av boka.

Norwegian Wood av Haruki Murakami. Fordi den handler om psykisk smerte og ensomhet, sammen med kjærlighet og sex. Fordi man både reflekterer og underholdes underveis. Fordi den handler om å finne seg selv i en studenttilværelse i Japan, helt forskjellig fra det jeg har opplevd i Norge, men allikevel kan jeg relatere meg til det hovedpersonen føler.

Monstermenneske av Kjersti Annesdatter Skomsvold. Fordi man får en større forståelse for hva ME faktisk innebærer. Fordi det er en sånn bok man aldri har lyst til å bli ferdig med, enda den er på nesten 600 deilige sider. Fordi det er så jævla modig å skrive en selvbiografisk roman (hilsen hun som skriver en anonym blogg).