Stikkord
Månedens tema: Temaet for september var å lese en bok utgitt på 1960-tallet. Her hadde jeg ikke mye å velge imellom i bokhyllene, men heldigvis hadde jeg Kindle i bakhånd.
Bok: The Bell Jar
Forfatter: Sylvia Plath
Umiddelbar tanke: Leseropplevelsen led dessverre under manglende konsentrasjon fra leser.
Handling: Esther Greenwood har fått sommerjobb i et magasin i New York. Hun klarer ikke finne seg helt til rette, verken med de andre jentene hun kjenner, med storbyen eller med hva hun ønsker å gjøre med livet sitt i fremtiden. I denne delen av boka får vi også tilbakeblikk til tiden med ungdomsforloveden Buddy.
Esther returnerer hjem til sin mor i Boston og hennes psykiske helse blir raskt verre. Hun kommer ikke inn på skrivekurset hun har søkt på, og ender opp med å forsøke og skrive for seg selv. Hun faller dypere ned i depresjonen, sliter med søvnproblemer og sammenbruddet kommer stadig nærmere. Etter oppfordring av sin mor, går hun til behandling hos Dr. Gordon. Her får hun elektrosjokkbehandling, noe Esther opplever som fryktelig traumatisk.
Esther blir ikke bedre, hun ser ikke poenget med å leve. Hun forsøker å ta livet sitt, men mislykkes. Etter det siste selvmordsforsøket blir hun lagt inn på en privatklinikk. Her får hun en behandler hun stoler på, og gradvis opplever hun en bedring.
Min oppfattelse av boka: September har vært en travel måned og fokuset til å sette seg ned med bøker har vært så som så. «The Bell Jar» er en mye bedre bok enn det jeg klarte å få med meg av den i denne leseomgangen. For å få gode leseropplevelser trenger jeg å ha konsentrasjon slik at jeg kan oppleve flyten i historien. Dette var dessverre kun periodevis tilstede i lesningen av «The Bell Jar».
Det jeg likte veldig godt med boka er fortellerstemmen, den mørke humoren, det skrå blikket på samfunnet. Dette er kanskje mest fremtredende i begynnelsen, før fortvilelsen og håpløsheten som følger med en depresjon tar overhånd. Esther beskriver tilstanden som å være fanget i en glassklokke der lufta blir dårligere og dårligere – en god metafor for en depresjon. Historien er en meget god og medrivende skildring av hvordan det er å ha en alvorlig psykisk lidelse. Vi får også et innblikk i psykiatrien på 50-60 tallet og dette er interessant lesning.
Terningkast: 4/5
neverendingcircles 