Oppdatering på leseåret 2017

På tide å se hvordan det går med måloppnåelsen og lesinga i 2017! Jeg hopper rett til statistikken.

Lest så langt i år:

4/24 1001-bøker.

1/3 novellesamlinger.

0/3 diktsamlinger.

1/6 av disse forfatterne; Bõlano, Franzen, Márquez, Ferrante, Atwood og Wassmo.

4/7 av bøkene fra kortlisten til bokbloggerprisen er lest.

11/45 bøker lest.

Lesinga i 2017 har føltes litt som å sykle i motvind. Dette har selvfølgelig sammenheng med at det har vært mye forandringer i livet mitt, med avslutning av en jobbperiode på vestlandet. For å få ny jobb må man jo skrive jobbsøknader og det tar også tid. I mellomtiden har jeg vært i en midlertidig jobb som krever en del av meg. Nå har jeg vært så heldig å få en ny jobb og er i gang med opplæring der. I tillegg til alt dette føles det som at tida alltid går fortere i Oslo? Jeg synes i hvert fall de siste ukene har forsvunnet i rekordfart.

Et av årets mål er å bruke biblioteket mer enn bokhandelen. Jeg har ikke sagt høyt at dette betyr null bok-kjøp i 2017, men i hodet mitt har det kanskje formet seg en tanke om at dette har vært målet. Det gikk uansett i vasken for et par uker siden. Mamma tok meg med på et antikvariat med veldig mange fristelser og jeg gikk på en liten sprekk og kjøpte 3 bøker. Jeg trøster meg med at de i det minste er kjøpt brukt. Dessverre har terskelen for å kjøpe flere bøker plutselig blitt litt lavere med denne sprekken. Jeg har utsatt meg for alle slags fristelser i bokhandler og bruktbutikker. Sto med «Frihet» av Jonathan Franzen i hånda altfor lenge og det var kun det at boka var godt brukt som hindret meg fra i å kjøpe den. Heldigvis har jeg lagt sprekken bak meg og har klart å ta meg sammen igjen nå.

Hvis jeg skal kommentere årets lesemål føler jeg at jeg fortsatt ligger greit an. Ingen tilløp til panikk og tvangslesing enda. Det målet jeg ligger best an med er jo bokbloggerprisen. Dette kun fordi jeg leste en del av bøkene i fjor, eheheh.. Jeg skal uansett lese resten. Det jeg er mest spent på er vel om jeg kommer til å få «To Søstre» på biblioteket innen tidsfristen. Jeg var nemlig nummer 700 i venteliste på den boka. Det kan jo ta sin tid. Det blir også spennende å se hvordan det går å lese nye bøker utgitt i 2017 med kun biblioteket som kilde for bøker. Noen som har erfaringer med dette?

Nå er det snart påske og for meg er det da tid for å ta frem påskekrim. Det er en fin tradisjon. Hva årets bøker blir har jeg ikke helt bestemt meg for. Jeg har ikke lest den siste i Cormoran Strike-serien, så det er meget mulig at det blir den. Etter påske blir fokuset 1001-bøker og bokbloggerpris-bøker. Mamma har slengt seg på 1001-bølgen og har lest et vannvittig antall bøker fra lista så langt i år. Jeg har ingen ambisjoner om å ta igjen henne, men mitt eget mål om å klare 24 bøker fra lista i år skal jeg klare!

Samleinnlegg 1001-bøker; Lagerlöf, Vesaas og Murakami

Stikkord

, ,

Det har vært dårlig med bokomtaler av 1001-bøker så langt i år, men det betyr ikke at jeg ikke har lest noen. Under følger noen ord om tre leste bøker.

Gösta Berlings saga av Selma Lagerlöf. Denne boka er Selma Lagerlöf sin debutroman, utgitt i 1891. Den skildrer Gösta Berlings liv i Varmland på 1820-tallet. I det første møte med Gösta Berling er han fortsatt prest. Det varer dessverre ikke lenge før alkoholen har tatt helt overhånd og han blir avsatt. Han legger seg ned i en grøft og vil bare dø, og det er der majorinnen på Ekeby finner han. Han overtales til å bli en av kavalerene på Ekeby.

Det blir raskt forandringer i styret på Ekeby. Majorinnen blir fordrevet fra stedet og kavalerene tar over styringen. Her er det ingen moral eller faste rammer, bare fest og moro. Resultatet blir at folk sulter og at Ekeby forfaller. Utover denne tvisten blir kjærlighetslivet til Gösta Berling skildret. Han forelsker seg stadig, uten at det blir spesielt vellykket. I tillegg til Gösta Berling blir man introdusert for en rekke bipersoner og deres historier. Sagn, myter og overtro er også sentrale elementer i denne romanen.

Jeg synes romanen tidvis er veldig interessant og god lesning, andre ganger faller jeg litt av i alle bihistoriene. Jeg har en tendens til å gjøre dette, i hvert fall de gangene jeg tror jeg skal følge en hovedperson «slavisk» gjennom historien.

***

Fuglane av Tarjei Vesaas. Hovedpersonen i denne romanen er Mattis tust. Han er ikke som alle andre. Han bor sammen med søstera si Hege og de livnærer seg på hennes strikking. Hun prøver å få Mattis til å engasjere seg i arbeid, men dette går dårlig. Han kvir seg hver gang han føler han må prøve å få seg arbeid ved noen av nabogårdene. Mattis er fryktelig opptatt av jenter, men er litt redd dem også. Den gangen han holder på å gå ned med båten midt på fjorden og må ta inn på en øy, reddes han av to jenter i en båt, og de snakker vanlig til han. Senere ror han dem inn til land, slik at alle kan se. Dette er en seier og en opplevelse han lever lenge på. Mattis er også veldig opptatt av natur og dyreliv. En dag ser han et rugdetrekk over huset, og dette er noe han blir veldig interessert i.

Etter mye prøving og feiling på arbeidsfronten finner Mattis endelig et yrke han kan like – han har blitt fergemann! Han skysser faktisk en mann over fjorden, og denne mannen skal komme til å få en viktig betydning for livet i huset hos Hege og Mattis.

Mattis er skildret med en egen varme i denne boka. Som leser sitter man igjen med forståelse for både Mattis og hans handlinger, men også de rundt han som prøver så godt de kan å kommunisere og samhandle med han. En god bok som kan anbefales!

***

Elskede Sputnik av Haruki Murakami. Denne boka er fortalt fra K sitt perspektiv. Han er lærer på en skole og håpløst forelsket i Sumire, sin beste venn. Ettersom denne forelskelsen ikke er gjengjeldt har han stadig nye seksuelle forhold til kvinner han møter via jobben. Sumire har ikke opplevd seksuell tiltrekning før hun forelsker seg i Miu, en mye eldre gift kvinne. Hun gir opp forfatterdrømmen for en midlertidig jobb hos nettopp Miu. Denne jobben utvikler seg fra en sekretærstilling til å bli en slags personlig assistentjobb. I samme periode forandrer også Sumire seg. Hun tilpasser utseende, klær og vaner til det Miu foretrekker. Skrivingen legger hun på hyllen for en periode. Sumire holder kontakt med K via lange telefonsamtaler, før hun plutselig drar på forretningsreise med Miu. En dag ringer Miu til K og forteller at Sumire har forsvunnet sporløst fra en liten gresk øy. Hva er det som har skjedd?

Dette ble ikke noen ny favorittbok av Murakami for meg. Følte kanskje historien ble litt i tynneste laget. Det er tydelige Murakami-detaljer i boka, fra surrealismen som omfavner slutten av boka til skildringen av både kvinneskikkelsene og K. Jeg har likevel lest bøker av han som jeg synes har vært langt bedre.

Februar i turminner

I februar tok jeg en impulstur til Bergen. Det var en nydelig solhelg og vi bestemte oss for å gå Vidden. Det var ikke fullt så skummelt som jeg trodde å ta taubanen opp Ulriken og utsikten på toppen er jo fantastisk.

img_2231

Turen fra Ulriken til Fløyen foregår i kupert terreng, og vil være overkommelig for de fleste. Vi brukte ca. 5 timer, og det var inkludert noen pauser. Det var ikke bare oss som hadde lyst til å gå turen, så vi møtte ganske mange på vår vei. Heldigvis føltes det ikke ut som at vi gikk i kø. Jeg kan se for meg at på fine sommerdager kan det bli litt vel mange folk for sånne som meg, som helst vil ha naturopplevelsene i fred.

img_2234

Det som er gøy med å gå såpass «kjente» turer er jo at man møter de som ikke er så vant til å gå på tur også. De aller fleste vi møtte var forsåvidt godt og forsvarlig kledd, og det var alt fra vandrere til de som løp over Vidden. Et par stykker skilte seg ut, som ei dama som tydeligvis var på date med en middelaldrende mann kledd i fullt Bjørn Dæhlie utstyr. Dama var ikke like godt utstyrt og tviholdt i den rosa veska si mens hun skled fremover på Uggs-lignende sko. Vi møtte også en middelaldrende kvinne i boblekåpe og med fint skjerf i halsen, ikke helt gjennomsnittlig turklær det heller kanskje.

Alt i alt var det en fin solskinnsdag og jeg er glad for å ha tatt turen. Det har lenge vært et mål å gå flere turer i Bergensområdet. Jeg tenker at det spesielle med Vidden er hvor tilgjengelig den er – det er ikke mange steder man kan få samme tur i en storby. Det er flott at friluftsliv er tilgjengelig for mange!

I slutten av februar flytta jeg tilbake til Oslo. Jeg hadde kryssa fingrene for skiføre, og jammen slo det ikke til! Her var det ingen tid å miste og jeg brukte den første helga ute i marka. Selv om jeg var litt halvveis i formen var det fantastisk å være ute i skiløypa igjen. Kan dessverre også fastslå at jeg blir mer og mer pinglete i nedoverbakkene for hvert år som går. Jaja.

Skogen er så fin på vinterstid, med snøen hengende på trærne og trikkespor innover i marka. Jeg blir helt betatt jeg. Det var det tydeligvis ikke bare jeg som var, for de fleste vi møtte på hadde et salig glis om munnen.

img_2249

 

Bøkene jeg skal lese i mars

Stikkord

, , , ,

Etter et par hektiske uker har det roet seg litt ned. Jeg er i Oslo og kan se tilbake på flytteprosess, avslutningsstress på jobb og ikke minst gjennomføring av nytt jobbintervju. Det er deilig å la skuldrene senke seg litt, være tilbake i leiligheta med kjæresten og tilbringe tid med gode venner.

En av tingene jeg har sett fram til er å ha et bibliotek tilgjengelig igjen. Derfor ble det tilbragt litt tid på Deichmanske i går. Dette er resultatet:

bibliotekboker

«Det vokser et tre i Brooklyn» av Betty Smith. Denne har jeg hørt mye bra om, og jeg tror den er relativt lettlest, noe som også er en fordel, ettersom konsentrasjonen min ble glemt igjen i 2016.

«En halv gul sol» av Chimamanda Adichie. Dette er en 1001-roman av en forfatter jeg har tenkt jeg skulle sjekke ut i en tid. Adichie er en kvinnelig forfatter fra Nigeria. Jeg kan telle på en hånd hvor mange bøker jeg har lest av afrikanske forfattere, så dette blir et interessant møte.

«Begge deler» av Ali Smith. Dette er for meg også en ny forfatter å bli kjent med. Har lest om den flere steder, og har blitt nysgjerrig nok til å plukke den opp.

«Elskede Sputnik» av Haruki Murakami. Jeg har følt litt på Murakami-abstinenser i det siste og har heldigvis en del titler igjen å lese av han. «Elskede Sputnik» er på 1001-lista, og det passer meg også bra, med tanke på årets ambisiøse mål om å lese 24 titler fra lista.

«Livet til det betre» av Anna Gavalda. Jeg har lest en del av Anna Gavalda, og favoritten er uten tvil «Saman er ein mindre aleine». De senere titlene har etter min mening ikke vært like gode, så nå er jeg spent på denne.

Dette handlet januar om

Jeg synes 2017 sålangt har gått så altfor, altfor fort. Året bare raser avgårde og jeg står igjen uten å ha noe mer orden på livet enn før. For min del er det jo jobbsøking det går i om dagen. På den positive siden er det jo faktisk en del relevante utlyste stillinger, på den negative siden er det mange som vil ha dem. 160 søkere på et 60 % engasjement på et par måneder sier vel litt om konkurransen. Jeg kjenner at man må ha en god del flaks for å få en jobb slik arbeidsmarkedet nå, i hvert fall hvis man ønsker å jobbe i Oslo-området.

Januar har dessverre også vært preget av litt sykdom. Syklusen virker å være at jeg hangler litt (forkjølelse, litt vond hals) i en periode, før jeg blir frisk og er det i 1,5 uke før jeg hangler igjen. Det har gjort det vanskelig å trene slik jeg egentlig vil. Det blir ikke nok kontinuitet i det, jeg hangler igjen med en gang jeg prøver meg på litt hardere økter. Frustrerende, men så er det ikke så mye man kan gjøre med det heller. Fasiten nå blir å ta det rolig en ukes tid og være mer tålmodig før jeg begynner å presse på igjen.

Jeg har heller ikke lest så mye som jeg ønsker i januar, konsentrasjonen har ikke vært helt på topp, og mye av kveldstida går faktisk med til jobbsøking. (Det er en fulltidsjobb i seg selv). Akkurat det får jeg ikke gjort så mye med, så jeg må bare innse at lesestatistikken går litt ned i en periode. Ellers tror jeg også at jeg må gjøre noen lure valg da det kommer til bøker. Det er ikke nå jeg skal lese de krevende klassikerene liksom.

Over til noe mer gledelig. Et av målene for 2017 har jo vært å dra på tur minst en gang i måneden og det var jeg i januar! Det ble en flott vintertur! Vi samlet en gjeng kollegaer, de fleste andre gikk på ski, mens jeg gikk på truger. Å gå på truger føltes litt som å gå med svømmeføtter på land i begynnelsen. Men – de skal ha skryt for effektiviteten, det er så mye bedre å gå i løssnø med truger enn uten. Da man ikke har ski er det helt klart en god løsning nummer to. Uansett, vi trava forbi mange folk som nøt vinterdagene, og fant et passende sted for bål. Så bygde vi opp bålplassen, fikk fyr på bålet og spiste pølser og pinnebrød. Det var halleluja-stemning i fjellet, det var så sinnsykt vakkert og vi koste oss. I tillegg var det kaldere enn jeg hadde beregna så jeg ble ganske kald etterhvert. Har man først fått frost i føttene synes jeg det er så sjukt vanskelig å få varmen i de igjen. Derfor var det også helt greit å ta på trugene og gå tilbake til bilen igjen. Det var forøvrig også de eneste vinterdagene i hele januar, så jeg er godt fornøyd med hvordan jeg utnytta den helga.

img_2203 tur img_2204

Boktips

Januar har forsvunnet før jeg har fått blunket. Her følger en kavalkade over bøkene fra 2016. Jeg har rett og slett lest mye bra og variert, men så har det selvfølgelig vært noen litt mindre bra også.

Årets beste: Jeg klarer ikke velge kun en jeg. «Hjulskift» av Vigdis Hjorth, «Åndenes hus» av Isabel Allende, «Kjærlighet i koleraens tid» av Gabriel García Márquez, 2666 av Roberto Bolaño, Napoli-trilogien av Elena Ferrante og «Forbrytelse og straff» av Dostojevskij er alle veldig gode bøker!

Årets murstein: «Bleak House» av Charles Dickens. I 2016 leste jeg faktisk ganske mange mursteiner. Det krever av og til litt mental forberedelse å skulle gi seg i kast med bøker på over 800 sider, men da man er i gang er det som regel leseropplevelser som virkelig gjør inntrykk.

Årets morsomste: «Slutten på verden slik vi kjenner den» av Erlend Loe. Selv om jeg kanskje ikke er like blodfan av Erlend Loe som tidligere klarer han fortsatt å bringe fram latteren hos meg. Dessuten var det fint med et gjensyn med Doppler.

Årets raskest glemte: «Piken på toget» av Paula Hawkins. Denne er etter min mening veldig overvurdert.

Årets treigest: «Den hemmelige historie» av Donna Tartt. Denne falt ganske kraftig igjennom for min del, enda jeg likte Stillitsen av samme forfatter veldig godt.

Årets midt på treet: «Personar du kanskje kjenner» av Synnøve Macody Lund. Denne var helt grei, verken mer eller mindre.

Årets sterkeste: «Onkel Toms hytte» av Harriet Beecher Stowe. Denne boka skildrer slaveriet på sitt verste, og skal ha vært en viktig inspirasjonskilde for kampen mot slaveriet. Det er sterk lesning!

Årets overraskelse: «Merkelig vær i Tokyo» av Hiromi Karakami. Denne er så vakker! En bok som kryper inn under huden din. Dessuten er det fint å bli kjent med en ny japansk forfatter, utover Murakami.

Årets skuffelse: «Ingrid Winters makeløse mismot» av Janne Drangsholt. Hadde håpet på å le litt av denne, men jeg deler tydeligvis ikke samme humor som mange andre lesende nordmenn. Det burde vel egentlig ikke komme som noen overraskelse på meg.

Årets mest spennende: «Jeg er Pilgrim» av Terry Hayes. Slukte denne i påskeferien. En thriller med høyt tempo! Av og til er det veldig deilig å lese bøker der sidene bare forsvinner av seg selv. Dette er en slik bok.

1001-lesesirkel: Forbrytelse og Straff

Stikkord

Månedens tema: Temaet for desember var bøker oversatt fra russisk. Dette ga meg en fin mulighet for å lese en av de store russiske forfatterne, som jeg ikke har gjort før. Den observante leser vil jo merke seg at datoen nå er 20.januar, og jeg kan si såpass at å utsette og skrive om bøker så lenge ikke er et sjakktrekk! For hver dag som går «utover tida» blir det liksom vanskeligere og vanskeligere å skrive? Derfor er jeg glad det i det hele tatt ble noe av denne omtalen.

Bok: Forbrytelse og straff

Forfatter: Fjodor Dostojevskij

img_2139

Umiddelbar tanke: Ingen grunn til å være skeptisk – dette var ikke en tung og krevende murstein, derimot en fengende, interessant og spennende historie!

Handling og oppfattelse av boken: Raskolnikov er en ung mann som sliter med økonomien. Han har sluttet på skolen og befinner seg for det meste isolert på rommet sitt. En dag han er ute overhører han et forslag om å drepe en ond pantelånerske og bruke pengene til noe godt. I samme periode mottar han et brev fra moren, der det kommer fram at søsteren skal gifte seg med en mann Raskolnikov ikke kan godta. Dette bidrar til ytterligere tanker rundt det å gjennomføre dette mordet. Han begynner å tenke at det onde ved en slik handling vil oppveies av det gode som kan komme ut av det. Han kan få penger til å fullføre utdanningen sin, samtidig som søsteren og moren kan få sin økonomiske frihet.

I denne delen av romanen møter Raskolnikov også drankeren Marmeladov på en kneipe. Marmeladov bor sammen med sin nye kone, som har barn fra før. Marmeladov har selv datteren Sonja. Ettersom Marmeladov drikker er Sonja tvunget ut i prostitusjon, for å skaffe penger til resten av familien. Denne familien skal senere spille en viktig rolle i romanen.

Raskolnikov setter sine planer ut i handling – men alt går ikke som planlagt. Pantelånerskens gravide søster kommer uforvarende på han og han ser seg nødt til å drepe henne også. I tillegg er det folk på døra, og det ser ut til at det hele skal avsløres med det samme. På en utrolig måte kommer han seg unna – usett! Han takler imidlertid ikke timene og dagene etter mordet spesielt godt. Han faller inn i feber, blir paranoid og tror at alle mistenker han for mordet.

Raskolnikovs søster Dunja og hans mor kommer til byen. De er bekymret over hans tilstand. På dette tidspunktet har også den gamle studievennen til Raskolnikov, Razumikhin kommet på banen. Han skal bli en sentral skikkelse i historien. Han blir raskt tiltrukket av Dunja. Razumikhin fremstår tvers igjennom snill og fornuftig.

Mordet på pantelånersken og søsteren avsløres relativt raskt i den tykke romanen. Spenningen ligger i Raskolnikovs oppførsel og mentale prosesser etter disse drapene. Han har en tanke om at mennesker kan deles i «de ordinære» og «de ekstraordinære», der sistnevnte kategori kan regnes som supermennesker som unntas vanlige lover og regler i samfunnet. Dette gjør det mulig å gjøre en ond handling bare det ligger noe godt i bakgrunnen, ja det er faktisk slik at man da har plikt til å gjennomføre handlingen. Her drar han også fram Napoleon som eksempel.

Raskolnikovs tanker og samvittighet endres mens tiden går pg han tvinges til å ta innover seg hva han har gjort. Store deler av boka handler vel i grunn om Raskolnikovs «straff» og hvordan det er å leve med det han har gjort. Dette, sammen med den ytre handlingen der detektivene forsøker å avsløre han, Marmeladovs tragiske historie, Sonjas påvirkning på Raskolnikov og samspillet med hans egen familie gjør det til en ytterst god bok. Dostojevskij viser stor innsikt i menneskesinnet. Han skildrer følelser og desperasjon på en slik måte at det føles veldig ekte! Timene jeg brukte på denne boka var virkelig vel anvendt, det er en god grunn til at dette er en verdenskjent klassiker. Den fanget virkelig min interesse og står igjen som en av de beste leseropplevelse i 2016.

Terningkast: 6

Om livet i 2016 og 2017

Hvert år pleier jeg å sette meg noen mål – ikke bare på lesefronten, men generelt ting jeg ønsker å gjennomføre i  året som kommer. Dette har jeg også gjort for 2017. Men først passer det seg med en oppsummering av fjorårets mål.

I 2016 skulle jeg:

Få gode resultater på eksamen. Jeg fikk det jeg syntes var den vanskeligste hjemme-eksamenen i min etter hvert lange historie som student. Det var årets lengste uke, den uka jeg satt med den eksamenen, og frustrasjonen nådde nye høyder. Som ventet ble resultatet middels. Heldigvis skulle vi ha en muntlig eksamen også, og dette er en eksamensform jeg mestrer bedre. Karakterene ble slått sammen og jeg endte opp med en B – noe jeg synes er et godt resultat.

Få en jobb jeg trives i. Jeg starta i jobb fem dager etter siste eksamen, på en arbeidsplass jeg har jobbet tidligere. Dette var så godt som drømmejobben!! Dette var et vikariat ut året. Senere fikk jeg to måneders forlengelse.

Lese 36 bøker. Delta i lesesirkelen til Line. Lese tolv nye forfattere. Første mål ble oppjustert og klart med glans, det samme gjelder deltakelse i lesesirkelen til Line. Skal bare få somla meg til å skrive den siste blogginnlegget om Forbrytelse og Straff. Tolv nye forfattere klarte jeg ikke.

Trene regelmessig. Dette definerer jeg som 4 ganger i uka. Siste halvdel av 2016 førte med seg et realt treningsløft. Endelig var treningsgleden tilbake! Jeg hadde et lite håp om å løpe sub50 på 10 km, men klarte det akkurat ikke. Jeg var ikke så veldig lei meg over dette, og satser heller friskt mot 2017.

Det beste med 2016 har vært å få lære mye i ny jobb, jeg har en veldig fin arbeidsplass med gode kollegaer og venner. Spesielt høsten var helt fantastisk på vestlandet og jeg har kjent på hvor mye det å være ute på tur gir meg. I 2017 er jo planen å dra tilbake til Oslo og kjæresten. Jeg har to måneder til i den her jobben, så skal jeg tilbake. Det er ikke verdens enkleste oppgave å få seg ny jobb i hovedstaden, og dette er kanskje noe av årsaken til at jeg er litt avventende til 2017? Har ikke helt den samme nyttårspeppen jeg bruker å ha før et nytt år. Jeg har inntrykket av at arbeidsgivere helst vil ha arbeidstakere som har rett utdanning, utallige kurs som er relevante og i tillegg årevis med erfaring med alt hva den nye jobben innebærer. Med over 50 søkere på en 40 % stilling er det kanskje ikke så rart de tenker slik. Frustrasjonen det å være arbeidsledig/arbeidssøker fører med seg, gjør at det vil være viktig med mål som gir meg glede dette året.

I 2017 vil jeg derfor:

Konkurrere!! Jeg kommer ikke unna å være et konkurransemenneske. Jeg ser for meg å løpe litt flere løp enn tidligere, samt konkurrere i «idretten» min. I dette ligger også det å trene regelmessig, og her vil jeg ligge på minst 4 økter i uka i gjennomsnitt.

Dra til Roma. Dette blir en familietur +. Kjærestene til meg og min søster blir også med. Roma er et sted jeg har hatt lyst til å besøke lenge, så dette blir stas!

Strikkekvelder en gang i måneden. Det er jo litt hyggelig å kunne drive med noe kreativt. Også er det jo enda bedre hvis man kan gjøre det sammen. Må bare lære meg å strikke og snakke samtidig først.

Minst 1 tur ut i naturen i måneden. Dette er kanskje å legge lista lavt, men samtidig vet jeg at det blir hakket mer utfordrende da jeg skal tilbake til asfaltjungelen i Oslo. Tilgjengelighet har mye å si. Det er allikevel så viktig for livskvalitet for meg, så jeg skal være en del i marka altså.

Handle med omtanke. Og ja, dette inkluderer også bøker. Det kan hende dette målet oppstod etter at jeg handlet litt i meste laget på romjulssalg, det fikk meg i hvert fall til å fastlå at jeg ikke trenger flere finklær med det første. Jeg føler at det er litt for lett å skjule seg bak «men jeg handler jo ikke spesielt mye sammenlignet med andre». Så er det kanskje ikke dette det handler om heller, men bare ta ansvar for seg selv og sitt eget forbruk.

Jobbe med en frykt jeg har, som begrenser livet mitt. Her handler det om å få litt mestringsopplevelser og eksponere seg for det man er redd for. Jeg er motivert for endring på dette punktet.

Lesemål 2017

Denne første jobbuka ble hakket tøffere mentalt enn jeg hadde sett for meg, og jeg har brukt litt tid på å omstille meg på vanlige hverdager igjen. Kveldene har for det meste gått med til avslapning og en serie men i går ble den første boka i 2017 fullført. Nå føler jeg meg klar til å ta fatt på et nytt leseår!

Målene for 2017 blir:

Lese minst 3 novellesamlinger.

Lese minst 3 diktsamlinger.

Lese minst én bok av disse forfatterne: Bõlano, Franzen, Márquez, Ferrante, Atwood og Wassmo.

Lese bøkene på kortlisten til bokbloggerprisen i begge klasser.

Lese 24 bøker fra 1001-bøker du må lese før du dør lista.

Delta i Lines lesesirkel.

Bruke biblioteket oftere enn bokhandelen.

Lese tilsammen 45 bøker.

Dette tror og håper jeg er passe ambisiøse mål for året som kommer. Det vanskeligste kan kanskje bli å nå målet om 24 1001-romaner, men samtidig er det bare å lese 2 bøker i måneden så klarer jeg det. Det burde være oppnåelig. Noveller og dikt leser jeg lite av, og jeg ønsker å utvide lesehorisonten litt. I 2016 leste jeg mange nye forfattere, og det er bra – men i 2017 ønsker jeg å få lest litt mer av favorittene jeg oppdaget. I 2016 kjøpte jeg veldig mange bøker, i år skal jeg heller satse på å bruke biblioteket mer.

Leseåret 2016

2017 kom litt raskt på meg og håp om blogging i romjula forsvant i familieselskap. Dette resulterer i at jeg føler meg litt på etterskudd, men jeg regner med at dette løser seg med hyppige blogginnlegg utover uka. De siste 3 månedene av fjoråret leste jeg 13 bøker. Statistikken for hele året blir altså følgende:

21/15 1001 bøker lest.

6/12 nye forfattere lest.

32 bøker skrevet av kvinner, 26 av menn.

24 norske romaner lest. 5 utgitt i 2016.

58/50 bøker lest.

Jeg har vært raus med stjernene på slutten av året og har gitt hele fire bøker toppscore på goodreads. «60 damer du skulle ha møtt» åpnet øynene mine for sterke og modige kvinner som har bidratt til at jeg har friheten jeg har i Norge i dag. Morsom bok i tegneserieform som gir en smakebit på spennende kvinneskikkelser. Jeg har lyst til å lese mer inngående om flere.

I desember startet jeg på enda en tjukk bok, og kjente jeg var litt skeptisk til hele greia. Hadde sett for meg at russerne var litt vanskelige? Heldigvis viste det seg at jeg elsket «Forbrytelse og Straff». Anmeldelse her kommer!! «Åndenes hus» og «Hjulskift» er også bøker som har imponert meg på slutten av året.

Sett under ett har 2016 vært et fantastisk bokår. Det er lenge siden jeg har lest så mange bøker, og i tillegg har det vært god lengde på flere. Jeg har lest flere kvinner enn menn (yay!), jeg har hatt full deltakelse i Lines lesesirkel, og jeg føler selv jeg har lest variert og godt. Det eneste målet jeg ikke når er det å lese 12 nye forfattere. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med egen måloppnåelse. Nå er det på tide å sette nye mål, de kommer jeg tilbake til i eget innlegg.