Ferielivets uvaner

Etter en måneds ferie er batteriene ferdig ladet. Det er ingen tvil om at jeg trenger å komme ut av ferielivets noe sløvende uvaner, med is (nesten) hver dag og altfor mye tid på sosiale medier. Jeg har med bekymring lagt merke til at jeg plutselig har begynt å følge visse paradise-deltakere sine blogger – et klart tegn på at man har for mye tid. Dessverre er det skummelt vanedannende, man blir jo dratt inn i livene som omhandler alkohol, sol og drama på lik linje som man blir dratt med inn i reality-serier på tv. Det er på høy tid med en detox, før jeg skaffer meg profil på kvinneguiden og deltar i diskusjonen om Sophie Elises rumpe.

Fra 1.august er det slutt, jeg skjerper inn og første øvelse blir 2 timer mobilfri om dagen. I august har jeg også forbud mot å lese overfladiske blogger. Nå håper jeg bare at de egentlige favorittene mine snart er tilbake fra sommerferie. Jeg ser også frem til produsere litt mer selv – det er jo tross alt gøy med tekst. Å oppsummere sommerferien, både litteraturmessig og opplevelsesmessig kan jo være en start.

Ellers kribler det i meg etter å starte med ørten nye prosjekter, og det er jo også en vanlig konsekvens av ferie for meg. Fornuften sier at jeg går jeg opp i stillingsprosent fra august og jeg vet godt at det kan bli krevende nok, i denne livsstilen av en jobb jeg har skaffet meg. Tror jeg derfor unnlater å sette meg dristige mål, det holder å konstantere at trening og lesing – det skal det bli tid til.

Oppdatering på leseåret 2/4

Det har ikke gått så bra med lesinga så langt dette året, av naturlige årsaker. Av og til kommer livet i veien. Jeg har troa på at det løsner de neste 6 månedene!

Statistikken:

6/24 1001-bøker

1/3 novellesamlinger

3/3 diktsamlinger

3/6 av disse forfatterne: Bõlano, Franzen, Márquez, Ferrante, Atwood og Wassmo.

5/7 av bøkene til kortlisten lest

19/45 bøker lest.

Målene har ikke vært i fokus i det hele tatt denne våren/forsommeren. Både konsentrasjon og leseglede har vært på et minimum, så jeg har fokusert på korte bøker som ikke har krevd veldig mye av meg. Nå er jeg i gang med «Den blinde morderen» av Atwood, og det er jo ikke akkurat en liten flis. Det går litt treigt, men jeg har ikke tenkt å gi den opp heller. Jeg trenger å komme litt tilbake til meg selv. Og det innebærer å forsvinne inn i en historie igjen.

Jeg har selvfølgelig lyst til å nå årets mål, men samtidig er jeg i en periode der jeg ikke kan ha sykt høye forventninger til lesinga mi. Det er viktigere å finne tilbake til gleden med lesing enn å presse inn 24 bøker fra 1001-lista. Jeg tror den gleden kommer med litt mer overskudd og stabilitet på det følelsesmessige planet.

Jeg reiser på ferie i hele juli og har selvfølgelig med bøker i sekken. Det skal bli veldig godt med et avbrekk nå, før hverdagen starter igjen i august!

Bråstopp

Har hørt på «Get myself together» av Robyn i to måneder nå. Det har vært en fysisk og psykisk tung periode. Jeg har vært mye kvalm, hatt angst og mareritt nesten hver natt. Jeg er så sykt sliten og jeg har gått ned mange kilo. Ser ut som et beinrangel, men det er vanskelig å presse i seg mat da man føler man må kaste opp for hver bit. Det er endelig nå. Det er slutt. Jeg synes det er så utrolig tungt og føler meg helt knust. Gråter hvert tiende minutt og føler meg ganske ubrukelig.

Skulle så gjerne ønske du valgte annerledes. At du sa at vi, oss, var verdt alt for deg. At du vil gjøre alt for ikke å miste det vi har. Vil føle meg valgt og verdsatt. Det ble ikke helt sånn.

Vi bor sammen enda, og det er kanskje verdens dårlige idé. Vet godt at for min egen del handler det om å klamre seg fast bare litt til. Jeg orker ikke gi slipp, ikke enda. Gråter i armene dine, ser på deg i en evighet før du sovner, stryker og stryker på deg. Av og til kommer du meg i møte, og viser din egen sårbarhet. Andre ganger er du fraværende. Sier ting som «jeg gjør det her fordi jeg ser du er lei deg», eller «jeg tenkte at du trengte at jeg var her». Det river i hjertet, jeg ønsker jo ikke at du er sammen med meg kun fordi du tenker jeg trenger det. Jeg ønsker at du er sammen med meg fordi du trenger det og ikke klarer noe annet.

Det er som om jeg bare må si alt jeg har på hjertet om deg, bare må nevne alt det gode. Andre ganger kjenner jeg meg så bekymra for deg, og ber deg ta gode valg for deg selv og egen helse. Kjenner på at jeg ikke lenger får lov å være din viktigste støttespiller og partner. Det suger. Det var jo ikke sånn her det skulle gå.

Så har vi andre dager igjen. Der jeg bare biter tennene sammen og tvinger meg til å være selvstendig. Der jeg ser på turer på kilroy alene for å kickstarte sommeren. Virkelig utfordre meg selv og samtidig få fokus over på andre opplevelser. Det er dager der jeg tenker at de to siste månedene har vært så utrolig vonde for meg at det ikke kan bli så mye verre å flytte fra hverandre. Det er dager der jeg tenker at å fortsette i forholdet ville bety at jeg ikke tok spesielt godt vare på meg selv. Det er dager der jeg tenker at dette kanskje er til det beste. At da jeg har fått dette litt på avstand kommer jeg til å se litt klarere. Jeg vet ikke. Vet bare at sommerferien i år ikke kan komme fort nok.

Å liste seg i gang

Det føles litt lettere.

Jogger i sakte fart rundt Voldsløkka, gir meg selv lov til å ha gåpause hvis jeg trenger det. Det er ikke like tungt som jeg trodde det kom til å bli, det er deilig å føle pulsen slå. Kjenner litt overskudd i nedoverbakkene og lar beina få fart siste runde, nyter følelsen av å løpe. Legger meg i gresset etter to runder, det er ikke vits i å overdrive. Sola varmer og jeg er glad.

Lister meg i gang med lesinga også. Ser «The handmaids tale» på HBO og blir samtidig fristet til å lese boka. Den er lettlest og god. Jeg er også imponert over tv-serien, som jeg synes holder høy kvalitet. Holder meg foreløpig til litt korte bøker, det er litt for krevende å sette igang med 400s+. Heldigvis kan også korte bøker gi gode leseropplevelser. «Svar på brev fra Helga», som handler om en gammel islending som ser tilbake på en kjærlighetsaffære, er for eksempel en meget god bok.

Alt det andre må vel komme på plass. På den ene eller andre måten.

Alt går på tverke

Advarsel: dette er bare syt.

Dette er tydeligvis en periode i livet mitt der det meste skal gå galt. Ironisk nok krasja datamaskinen min da jeg begynte på dette innlegget – det er betegnende nok på hvordan det føles å være meg i det siste. Ingenting skal gå på første forsøk.

  • La meg utdype i noen eksempler:

Jeg skal være trener 1. mai og har ikke fått beskjed om at jeg trenger egne nøkler. Og nøklene de må hentes. Og det har ikke jeg mulighet til. Så da kommer noen med nøklene til meg og jeg forsøker å låse opp døra i et kvarter før jeg skjønner at jeg ikke har riktige nøkler.

Jeg kom hjem fra drømmejobben i vest til en kjæreste som har tatt en rekke tvilsomme valg i det siste. Jeg er ikke videre imponert og drømmer meg tilbake til de fine månedene i regnværsland.

Jeg får ikke de beskjedene som alle andre har fått i ny jobb. Etter over en måned i ny stilling burde ting falle mer på plass, men det er tydeligvis en del igjen å jobbe med her. Dette henger vel sammen med kollegaer som ikke følger opp det de sier og lar meg være den som har ansvaret – enda det aldri var mitt i første omgang.

Jeg klarte å få en infeksjon som inneholdt alt det verste i verden: oppkast, halsbetennelse og feber. Hah! Tar alt i en gang jeg. Enda morsommere er det at jeg tydeligvis ikke ser spesielt syk ut – legen som tok imot meg for sykemelding (selvfølgelig etter at jeg måtte krangle meg til en legetime i fin «goddag-mann økseskaft» stil), trodde egentlig ikke jeg var syk. Han så på resultatet av testene mine og skrev ut medisin og sykemelding med overrasket mine. Selvfølgelig viser sykemeldinga feil arbeidsgiver – så jeg må reise tilbake en gang til.

Min bestevenninne som jeg har hatt stor glede av i Oslo, fikk selvfølgelig den stillingen typ lengst nord i Norge. Som jo er fint for henne, og dødskjipt for meg. Jaja, vi kan jo sees i juleferien da. (Noen som har noen venner til overs i Oslo? Jeg vil gjerne gå turer i skogen, spille beachvolleyball, ta en kaffe på løkka og diskutere litteratur og miljø.)

Jeg har vært på et trenerkurs som egentlig ga meg mest lyst til å kutte ut organisert idrett og bare leke. Det er ikke foreleserne sin skyld. Men det er dessverre altfor mange innen (min) idrett som har et etter min mening utdatert syn på idrett, bevegelsesglede og læring. Jeg er ikke spesielt enig i tidlig spesialisering og en holdning om at utøvere må tåle å høre at det de gjør er skikkelig dårlig. Uansett om de også får høre det da de gjør det bra. Neste gang vi møtes skal jeg slutte å leke forsiktig og komme med oppfølgingsspørsmål av typen: «hva slags forskning er det du legger til grunn for en slik trenerfilosofi», «hvordan mener du at dette synet fremmer læring og mestring?» eller kanskje bare som den tidligere foreleseren min sa: «SHOW ME THE GOD DAMN DATA!!!» Tror ikke den nettverksbygginga mi går så veldig bra – men så er det jo spørsmål om hvem man ønsker å ha i nettverket sitt også da.

Alt dette resulterer egentlig bare i at jeg er dødsirritert på voksne mennesker om dagen. Ikke kan jeg trene en gang på grunn av den helvetes infeksjonen, kanskje det hadde hjulpet på humøret. Ikke det at jeg har spesielt lyst til å trene heller, jeg vil bare gjøre morsomme ting – sånn som å være inni en sånn ball og løpe rundt og treffe andre som er inne i en sånn ball – det kunne jeg tenkt meg. Jeg kan også tenke meg å padle kajakk og spille beachvolleyball. Og en tur i skogen er heller aldri dumt. Men det er jo litt uaktuelt akkurat nå, så jeg får legge meg tilbake på sofaen og se på en serie.

For dere som leser bloggen fordi den handler om bøker: jeg leser heller ingen bøker om dagen. Kanskje til sommeren.

Oppdatering på leseåret 2017

På tide å se hvordan det går med måloppnåelsen og lesinga i 2017! Jeg hopper rett til statistikken.

Lest så langt i år:

4/24 1001-bøker.

1/3 novellesamlinger.

0/3 diktsamlinger.

1/6 av disse forfatterne; Bõlano, Franzen, Márquez, Ferrante, Atwood og Wassmo.

4/7 av bøkene fra kortlisten til bokbloggerprisen er lest.

11/45 bøker lest.

Lesinga i 2017 har føltes litt som å sykle i motvind. Dette har selvfølgelig sammenheng med at det har vært mye forandringer i livet mitt, med avslutning av en jobbperiode på vestlandet. For å få ny jobb må man jo skrive jobbsøknader og det tar også tid. I mellomtiden har jeg vært i en midlertidig jobb som krever en del av meg. Nå har jeg vært så heldig å få en ny jobb og er i gang med opplæring der. I tillegg til alt dette føles det som at tida alltid går fortere i Oslo? Jeg synes i hvert fall de siste ukene har forsvunnet i rekordfart.

Et av årets mål er å bruke biblioteket mer enn bokhandelen. Jeg har ikke sagt høyt at dette betyr null bok-kjøp i 2017, men i hodet mitt har det kanskje formet seg en tanke om at dette har vært målet. Det gikk uansett i vasken for et par uker siden. Mamma tok meg med på et antikvariat med veldig mange fristelser og jeg gikk på en liten sprekk og kjøpte 3 bøker. Jeg trøster meg med at de i det minste er kjøpt brukt. Dessverre har terskelen for å kjøpe flere bøker plutselig blitt litt lavere med denne sprekken. Jeg har utsatt meg for alle slags fristelser i bokhandler og bruktbutikker. Sto med «Frihet» av Jonathan Franzen i hånda altfor lenge og det var kun det at boka var godt brukt som hindret meg fra i å kjøpe den. Heldigvis har jeg lagt sprekken bak meg og har klart å ta meg sammen igjen nå.

Hvis jeg skal kommentere årets lesemål føler jeg at jeg fortsatt ligger greit an. Ingen tilløp til panikk og tvangslesing enda. Det målet jeg ligger best an med er jo bokbloggerprisen. Dette kun fordi jeg leste en del av bøkene i fjor, eheheh.. Jeg skal uansett lese resten. Det jeg er mest spent på er vel om jeg kommer til å få «To Søstre» på biblioteket innen tidsfristen. Jeg var nemlig nummer 700 i venteliste på den boka. Det kan jo ta sin tid. Det blir også spennende å se hvordan det går å lese nye bøker utgitt i 2017 med kun biblioteket som kilde for bøker. Noen som har erfaringer med dette?

Nå er det snart påske og for meg er det da tid for å ta frem påskekrim. Det er en fin tradisjon. Hva årets bøker blir har jeg ikke helt bestemt meg for. Jeg har ikke lest den siste i Cormoran Strike-serien, så det er meget mulig at det blir den. Etter påske blir fokuset 1001-bøker og bokbloggerpris-bøker. Mamma har slengt seg på 1001-bølgen og har lest et vannvittig antall bøker fra lista så langt i år. Jeg har ingen ambisjoner om å ta igjen henne, men mitt eget mål om å klare 24 bøker fra lista i år skal jeg klare!

Samleinnlegg 1001-bøker; Lagerlöf, Vesaas og Murakami

Stikkord

, ,

Det har vært dårlig med bokomtaler av 1001-bøker så langt i år, men det betyr ikke at jeg ikke har lest noen. Under følger noen ord om tre leste bøker.

Gösta Berlings saga av Selma Lagerlöf. Denne boka er Selma Lagerlöf sin debutroman, utgitt i 1891. Den skildrer Gösta Berlings liv i Varmland på 1820-tallet. I det første møte med Gösta Berling er han fortsatt prest. Det varer dessverre ikke lenge før alkoholen har tatt helt overhånd og han blir avsatt. Han legger seg ned i en grøft og vil bare dø, og det er der majorinnen på Ekeby finner han. Han overtales til å bli en av kavalerene på Ekeby.

Det blir raskt forandringer i styret på Ekeby. Majorinnen blir fordrevet fra stedet og kavalerene tar over styringen. Her er det ingen moral eller faste rammer, bare fest og moro. Resultatet blir at folk sulter og at Ekeby forfaller. Utover denne tvisten blir kjærlighetslivet til Gösta Berling skildret. Han forelsker seg stadig, uten at det blir spesielt vellykket. I tillegg til Gösta Berling blir man introdusert for en rekke bipersoner og deres historier. Sagn, myter og overtro er også sentrale elementer i denne romanen.

Jeg synes romanen tidvis er veldig interessant og god lesning, andre ganger faller jeg litt av i alle bihistoriene. Jeg har en tendens til å gjøre dette, i hvert fall de gangene jeg tror jeg skal følge en hovedperson «slavisk» gjennom historien.

***

Fuglane av Tarjei Vesaas. Hovedpersonen i denne romanen er Mattis tust. Han er ikke som alle andre. Han bor sammen med søstera si Hege og de livnærer seg på hennes strikking. Hun prøver å få Mattis til å engasjere seg i arbeid, men dette går dårlig. Han kvir seg hver gang han føler han må prøve å få seg arbeid ved noen av nabogårdene. Mattis er fryktelig opptatt av jenter, men er litt redd dem også. Den gangen han holder på å gå ned med båten midt på fjorden og må ta inn på en øy, reddes han av to jenter i en båt, og de snakker vanlig til han. Senere ror han dem inn til land, slik at alle kan se. Dette er en seier og en opplevelse han lever lenge på. Mattis er også veldig opptatt av natur og dyreliv. En dag ser han et rugdetrekk over huset, og dette er noe han blir veldig interessert i.

Etter mye prøving og feiling på arbeidsfronten finner Mattis endelig et yrke han kan like – han har blitt fergemann! Han skysser faktisk en mann over fjorden, og denne mannen skal komme til å få en viktig betydning for livet i huset hos Hege og Mattis.

Mattis er skildret med en egen varme i denne boka. Som leser sitter man igjen med forståelse for både Mattis og hans handlinger, men også de rundt han som prøver så godt de kan å kommunisere og samhandle med han. En god bok som kan anbefales!

***

Elskede Sputnik av Haruki Murakami. Denne boka er fortalt fra K sitt perspektiv. Han er lærer på en skole og håpløst forelsket i Sumire, sin beste venn. Ettersom denne forelskelsen ikke er gjengjeldt har han stadig nye seksuelle forhold til kvinner han møter via jobben. Sumire har ikke opplevd seksuell tiltrekning før hun forelsker seg i Miu, en mye eldre gift kvinne. Hun gir opp forfatterdrømmen for en midlertidig jobb hos nettopp Miu. Denne jobben utvikler seg fra en sekretærstilling til å bli en slags personlig assistentjobb. I samme periode forandrer også Sumire seg. Hun tilpasser utseende, klær og vaner til det Miu foretrekker. Skrivingen legger hun på hyllen for en periode. Sumire holder kontakt med K via lange telefonsamtaler, før hun plutselig drar på forretningsreise med Miu. En dag ringer Miu til K og forteller at Sumire har forsvunnet sporløst fra en liten gresk øy. Hva er det som har skjedd?

Dette ble ikke noen ny favorittbok av Murakami for meg. Følte kanskje historien ble litt i tynneste laget. Det er tydelige Murakami-detaljer i boka, fra surrealismen som omfavner slutten av boka til skildringen av både kvinneskikkelsene og K. Jeg har likevel lest bøker av han som jeg synes har vært langt bedre.

Februar i turminner

I februar tok jeg en impulstur til Bergen. Det var en nydelig solhelg og vi bestemte oss for å gå Vidden. Det var ikke fullt så skummelt som jeg trodde å ta taubanen opp Ulriken og utsikten på toppen er jo fantastisk.

img_2231

Turen fra Ulriken til Fløyen foregår i kupert terreng, og vil være overkommelig for de fleste. Vi brukte ca. 5 timer, og det var inkludert noen pauser. Det var ikke bare oss som hadde lyst til å gå turen, så vi møtte ganske mange på vår vei. Heldigvis føltes det ikke ut som at vi gikk i kø. Jeg kan se for meg at på fine sommerdager kan det bli litt vel mange folk for sånne som meg, som helst vil ha naturopplevelsene i fred.

img_2234

Det som er gøy med å gå såpass «kjente» turer er jo at man møter de som ikke er så vant til å gå på tur også. De aller fleste vi møtte var forsåvidt godt og forsvarlig kledd, og det var alt fra vandrere til de som løp over Vidden. Et par stykker skilte seg ut, som ei dama som tydeligvis var på date med en middelaldrende mann kledd i fullt Bjørn Dæhlie utstyr. Dama var ikke like godt utstyrt og tviholdt i den rosa veska si mens hun skled fremover på Uggs-lignende sko. Vi møtte også en middelaldrende kvinne i boblekåpe og med fint skjerf i halsen, ikke helt gjennomsnittlig turklær det heller kanskje.

Alt i alt var det en fin solskinnsdag og jeg er glad for å ha tatt turen. Det har lenge vært et mål å gå flere turer i Bergensområdet. Jeg tenker at det spesielle med Vidden er hvor tilgjengelig den er – det er ikke mange steder man kan få samme tur i en storby. Det er flott at friluftsliv er tilgjengelig for mange!

I slutten av februar flytta jeg tilbake til Oslo. Jeg hadde kryssa fingrene for skiføre, og jammen slo det ikke til! Her var det ingen tid å miste og jeg brukte den første helga ute i marka. Selv om jeg var litt halvveis i formen var det fantastisk å være ute i skiløypa igjen. Kan dessverre også fastslå at jeg blir mer og mer pinglete i nedoverbakkene for hvert år som går. Jaja.

Skogen er så fin på vinterstid, med snøen hengende på trærne og trikkespor innover i marka. Jeg blir helt betatt jeg. Det var det tydeligvis ikke bare jeg som var, for de fleste vi møtte på hadde et salig glis om munnen.

img_2249

 

Bøkene jeg skal lese i mars

Stikkord

, , , ,

Etter et par hektiske uker har det roet seg litt ned. Jeg er i Oslo og kan se tilbake på flytteprosess, avslutningsstress på jobb og ikke minst gjennomføring av nytt jobbintervju. Det er deilig å la skuldrene senke seg litt, være tilbake i leiligheta med kjæresten og tilbringe tid med gode venner.

En av tingene jeg har sett fram til er å ha et bibliotek tilgjengelig igjen. Derfor ble det tilbragt litt tid på Deichmanske i går. Dette er resultatet:

bibliotekboker

«Det vokser et tre i Brooklyn» av Betty Smith. Denne har jeg hørt mye bra om, og jeg tror den er relativt lettlest, noe som også er en fordel, ettersom konsentrasjonen min ble glemt igjen i 2016.

«En halv gul sol» av Chimamanda Adichie. Dette er en 1001-roman av en forfatter jeg har tenkt jeg skulle sjekke ut i en tid. Adichie er en kvinnelig forfatter fra Nigeria. Jeg kan telle på en hånd hvor mange bøker jeg har lest av afrikanske forfattere, så dette blir et interessant møte.

«Begge deler» av Ali Smith. Dette er for meg også en ny forfatter å bli kjent med. Har lest om den flere steder, og har blitt nysgjerrig nok til å plukke den opp.

«Elskede Sputnik» av Haruki Murakami. Jeg har følt litt på Murakami-abstinenser i det siste og har heldigvis en del titler igjen å lese av han. «Elskede Sputnik» er på 1001-lista, og det passer meg også bra, med tanke på årets ambisiøse mål om å lese 24 titler fra lista.

«Livet til det betre» av Anna Gavalda. Jeg har lest en del av Anna Gavalda, og favoritten er uten tvil «Saman er ein mindre aleine». De senere titlene har etter min mening ikke vært like gode, så nå er jeg spent på denne.

Dette handlet januar om

Jeg synes 2017 sålangt har gått så altfor, altfor fort. Året bare raser avgårde og jeg står igjen uten å ha noe mer orden på livet enn før. For min del er det jo jobbsøking det går i om dagen. På den positive siden er det jo faktisk en del relevante utlyste stillinger, på den negative siden er det mange som vil ha dem. 160 søkere på et 60 % engasjement på et par måneder sier vel litt om konkurransen. Jeg kjenner at man må ha en god del flaks for å få en jobb slik arbeidsmarkedet nå, i hvert fall hvis man ønsker å jobbe i Oslo-området.

Januar har dessverre også vært preget av litt sykdom. Syklusen virker å være at jeg hangler litt (forkjølelse, litt vond hals) i en periode, før jeg blir frisk og er det i 1,5 uke før jeg hangler igjen. Det har gjort det vanskelig å trene slik jeg egentlig vil. Det blir ikke nok kontinuitet i det, jeg hangler igjen med en gang jeg prøver meg på litt hardere økter. Frustrerende, men så er det ikke så mye man kan gjøre med det heller. Fasiten nå blir å ta det rolig en ukes tid og være mer tålmodig før jeg begynner å presse på igjen.

Jeg har heller ikke lest så mye som jeg ønsker i januar, konsentrasjonen har ikke vært helt på topp, og mye av kveldstida går faktisk med til jobbsøking. (Det er en fulltidsjobb i seg selv). Akkurat det får jeg ikke gjort så mye med, så jeg må bare innse at lesestatistikken går litt ned i en periode. Ellers tror jeg også at jeg må gjøre noen lure valg da det kommer til bøker. Det er ikke nå jeg skal lese de krevende klassikerene liksom.

Over til noe mer gledelig. Et av målene for 2017 har jo vært å dra på tur minst en gang i måneden og det var jeg i januar! Det ble en flott vintertur! Vi samlet en gjeng kollegaer, de fleste andre gikk på ski, mens jeg gikk på truger. Å gå på truger føltes litt som å gå med svømmeføtter på land i begynnelsen. Men – de skal ha skryt for effektiviteten, det er så mye bedre å gå i løssnø med truger enn uten. Da man ikke har ski er det helt klart en god løsning nummer to. Uansett, vi trava forbi mange folk som nøt vinterdagene, og fant et passende sted for bål. Så bygde vi opp bålplassen, fikk fyr på bålet og spiste pølser og pinnebrød. Det var halleluja-stemning i fjellet, det var så sinnsykt vakkert og vi koste oss. I tillegg var det kaldere enn jeg hadde beregna så jeg ble ganske kald etterhvert. Har man først fått frost i føttene synes jeg det er så sjukt vanskelig å få varmen i de igjen. Derfor var det også helt greit å ta på trugene og gå tilbake til bilen igjen. Det var forøvrig også de eneste vinterdagene i hele januar, så jeg er godt fornøyd med hvordan jeg utnytta den helga.

img_2203 tur img_2204