Stikkord
Bok: Hjulskift
Forfatter: Vigdis Hjorth
Umiddelbar tanke: Lett og fornøyelig, med høy gjenkjennelsesfaktor! 
Handling: Louise er en 46 år gammel litteraturprofessor som har fått stipend for å skrive om den ukjente forfatteren Edith Key. Det er bare det at hun ikke kommer i gang. Hun er trøtt og lei, helt tom rett og slett. Lei rammene sine, lei Edith før hun har begynt og også lei kjæresten sin. Løsningen blir å slå opp med denne kjæresten og mure seg inne. Denne taktikken lever hun godt med, helt til hun blir nødt til å være med en venninne på Notodden bluesfestival. Der treffer hun Truls Svensen, en bilselger fra Skien. Plutselig forandrer livet seg likevel.
Det var jo aldri meningen at det skulle bli noe mer enn en eventyr. Men så spør han om nummeret hennes og av en eller annen grunn gir hun det til han. Hun drar til han i Skien og gradvis begynner det å ligne på et forhold. (Louise insisterer på å bruke ordet relasjon). De drar på ferie i utlandet sammen, de drar på fisketurer i marka, de blir introdusert til hverandres venner. Allikevel ligger den der i overflata, denne forskjellen mellom de to. De er ifra to helt forskjellige miljøer med ulikt kulturell kapital.
Min oppfattelse av boka: Dette var fornøyelig!! Jeg hørte boka på lydbok, noe som fungerte veldig godt. Jeg kan i stor grad relatere meg til historien, da jeg for noen år siden datet en bilmekaniker med hunder som var glad i jakt og fiske. Nå skal jeg ikke påberope meg å være litteraturprofessor, men jeg kjente meg godt igjen i hva det vil si å være fra forskjellige miljøer. Jeg synes det er her historien er best, i denne dvelingen rundt det å komme fra forskjellige klasser. Det er både arroganse og stikk til eget akademiske miljø. Det skildres hvordan Louise er utilpass da hun tar med Truls på kulturarrangement. Redd for at han ikke skal passe inn, for at han skal uttale seg om noe han ikke har peiling på, redd for at han ikke skal bli godtatt i hennes miljø? For er det sånn at en litteraturprofessor kan være sammen med en bilselger som aldri har lest en bok? For Truls er ikke dette en problemstilling. Han er glad for å være kjæreste med Louise og gjør ikke noe mer ut av det. Det er Louise som tenker, analyserer og reflekterer.
Boka skildrer forelskelse og starten på et forhold. De meldingene i starten, hvordan man gradvis blir kjent og kanskje forteller i overmåte mye, hvordan man bare vil dele og dele med den andre. Nydelig. Jeg kjenner jeg heier på Truls og Louise. Truls er en likandes kar – og er ikke det det viktigste? Allikevel denne lille distansen – kan disse to virkelig høre til sammen?
Jeg liker også godt delene om Edith Key. Hvordan Louise finner ut at Edith kanskje ikke er helt som hun tenkte. Edith faller litt ut av rammene Louise prøver å beskrive henne innenfor, og dette kan vel være en god metafor på at mennesker gjerne utfolder seg utover de rammene man forsøker å hanke de inn i.
Alt i alt likte jeg denne boka veldig godt. Jeg smilte meg igjennom, nikket gjenkjennende, heiet på Louise og Truls og den fikk meg også til å reflektere. Hvis det er noe som trekker ned er det muligens den noe brå avslutningen.
Terningkast: 5/6
neverendingcircles 