Om livet i 2016 og 2017

Hvert år pleier jeg å sette meg noen mål – ikke bare på lesefronten, men generelt ting jeg ønsker å gjennomføre i  året som kommer. Dette har jeg også gjort for 2017. Men først passer det seg med en oppsummering av fjorårets mål.

I 2016 skulle jeg:

Få gode resultater på eksamen. Jeg fikk det jeg syntes var den vanskeligste hjemme-eksamenen i min etter hvert lange historie som student. Det var årets lengste uke, den uka jeg satt med den eksamenen, og frustrasjonen nådde nye høyder. Som ventet ble resultatet middels. Heldigvis skulle vi ha en muntlig eksamen også, og dette er en eksamensform jeg mestrer bedre. Karakterene ble slått sammen og jeg endte opp med en B – noe jeg synes er et godt resultat.

Få en jobb jeg trives i. Jeg starta i jobb fem dager etter siste eksamen, på en arbeidsplass jeg har jobbet tidligere. Dette var så godt som drømmejobben!! Dette var et vikariat ut året. Senere fikk jeg to måneders forlengelse.

Lese 36 bøker. Delta i lesesirkelen til Line. Lese tolv nye forfattere. Første mål ble oppjustert og klart med glans, det samme gjelder deltakelse i lesesirkelen til Line. Skal bare få somla meg til å skrive den siste blogginnlegget om Forbrytelse og Straff. Tolv nye forfattere klarte jeg ikke.

Trene regelmessig. Dette definerer jeg som 4 ganger i uka. Siste halvdel av 2016 førte med seg et realt treningsløft. Endelig var treningsgleden tilbake! Jeg hadde et lite håp om å løpe sub50 på 10 km, men klarte det akkurat ikke. Jeg var ikke så veldig lei meg over dette, og satser heller friskt mot 2017.

Det beste med 2016 har vært å få lære mye i ny jobb, jeg har en veldig fin arbeidsplass med gode kollegaer og venner. Spesielt høsten var helt fantastisk på vestlandet og jeg har kjent på hvor mye det å være ute på tur gir meg. I 2017 er jo planen å dra tilbake til Oslo og kjæresten. Jeg har to måneder til i den her jobben, så skal jeg tilbake. Det er ikke verdens enkleste oppgave å få seg ny jobb i hovedstaden, og dette er kanskje noe av årsaken til at jeg er litt avventende til 2017? Har ikke helt den samme nyttårspeppen jeg bruker å ha før et nytt år. Jeg har inntrykket av at arbeidsgivere helst vil ha arbeidstakere som har rett utdanning, utallige kurs som er relevante og i tillegg årevis med erfaring med alt hva den nye jobben innebærer. Med over 50 søkere på en 40 % stilling er det kanskje ikke så rart de tenker slik. Frustrasjonen det å være arbeidsledig/arbeidssøker fører med seg, gjør at det vil være viktig med mål som gir meg glede dette året.

I 2017 vil jeg derfor:

Konkurrere!! Jeg kommer ikke unna å være et konkurransemenneske. Jeg ser for meg å løpe litt flere løp enn tidligere, samt konkurrere i «idretten» min. I dette ligger også det å trene regelmessig, og her vil jeg ligge på minst 4 økter i uka i gjennomsnitt.

Dra til Roma. Dette blir en familietur +. Kjærestene til meg og min søster blir også med. Roma er et sted jeg har hatt lyst til å besøke lenge, så dette blir stas!

Strikkekvelder en gang i måneden. Det er jo litt hyggelig å kunne drive med noe kreativt. Også er det jo enda bedre hvis man kan gjøre det sammen. Må bare lære meg å strikke og snakke samtidig først.

Minst 1 tur ut i naturen i måneden. Dette er kanskje å legge lista lavt, men samtidig vet jeg at det blir hakket mer utfordrende da jeg skal tilbake til asfaltjungelen i Oslo. Tilgjengelighet har mye å si. Det er allikevel så viktig for livskvalitet for meg, så jeg skal være en del i marka altså.

Handle med omtanke. Og ja, dette inkluderer også bøker. Det kan hende dette målet oppstod etter at jeg handlet litt i meste laget på romjulssalg, det fikk meg i hvert fall til å fastlå at jeg ikke trenger flere finklær med det første. Jeg føler at det er litt for lett å skjule seg bak «men jeg handler jo ikke spesielt mye sammenlignet med andre». Så er det kanskje ikke dette det handler om heller, men bare ta ansvar for seg selv og sitt eget forbruk.

Jobbe med en frykt jeg har, som begrenser livet mitt. Her handler det om å få litt mestringsopplevelser og eksponere seg for det man er redd for. Jeg er motivert for endring på dette punktet.

Reklamer

Vår i Oslo

Jeg er litt stressa, noe som mest sannsynlig kommer av at jeg tenker på vestlandet konstant. Men det er jo fortsatt en stund til, og det er en del ting jeg har lyst til å gjøre før den tid. Vårlista ser sånn ut:

Kysse på kjæresten. En av de største ulempene med vestlandet er jo at det blir vanskelig å kysse på daglig basis. Jeg er så takknemlig for å starte i den nye jobben, men det innebærer også avstandsforhold og det å bo alene. Det er jo ikke like kult, og det blir en overgang for oss.

Nyte hverdagene. Jeg elsker hverdag mer enn normalt. Favorittdelen min av hverdagen er å krype sammen i sofaen med kjæresten, spise god mat, snakke litt om dagen og se en eller annen episode i en serie vi følger med på.

Gå på bokloppis og vanlig loppis. I helga er det bokloppis på hovedbiblioteket og jeg håper på å finne noen godbiter. Akkurat nå hamstrer jeg bøker til vestlandsperioden.

Ha eksamen. Nå gleder jeg meg til å bli ferdig med skole for en stund. Jeg har bare kjedelige artikler igjen og sliter litt med lesinga. Men med muntlig eksamen å se fram imot er det bare å bite tenna sammen.

Gå på tur. Jeg vil ut! Det jeg liker best med Oslo er marka, og nå er det på tide å komme seg ut på tur igjen. Kanskje Grefsenkollen, Årvollåsen eller Vetakollen?

Spise pizza. Jeg skal spise masse pizza i vår. Vi er ganske gode på hjemmelagde varianter, men jeg tror vi skal ta oss en tur på Lofthus samvirkelag også. Der er det det sykt god pizza!

Feire bursdag. Bursdag er en av årets beste dager og jeg slår til med en bursdagshelg. Jeg spår at gavene i år består av treningsklær og kindle. La oss håpe jeg har rett i det.

Dra til botanisk hage. Det kan virke som at mammas interesse for blomster- og hage endelig har slått ut i meg. Jeg har i allefall begynt å prøve meg litt forsiktig frem, og ser for meg hus og blomstereng, blomsterbed og grønnsakshage om noen år. Derfor trenger jeg å hente inspirasjon i botanisk hage.

Jeg tror dette blir fint.

Vestlandsrehab

Nå er det to måneder til jeg flytter til vestlandet igjen. Jeg skal jobbe der jeg har jobbet før, på den lille, men fine plassen. Det finnes både skog, fjell og fjord der. Sist gjorde det så utrolig godt å få være der i to måneder, det var verdens beste rehab for hjertesmerte. Denne gangen har jeg ikke hjertesmerte, men det føles som om jeg trenger litt rehab nå også. Jeg har ikke litt peiling på den framtida mi eller hva jeg egentlig vil lenger, men jeg har tro på at et halvt år på vestlandet kommer til å gjøre saken mye greiere. Jeg elsker tross alt vestlandet.

Dette er ting jeg gleder meg til å gjøre:

Gå på den jungelstien bort til enden av skogen, sitte på svabergene og bare høre på stillheten.

Gå på den fjelltoppen som er en luretopp, men da man endelig kommer seg opp føles det som om man er på toppen av verden.

Svømme i den svarte delen av fjorden selv om jeg er litt redd.

Sette meg ned i sofaen etter jobb, drikke en varm kopp te og se en serie.

Oppleve vestlandsregnet på høsten, kjenne hvordan regnet pisker meg i ansiktet mens jeg går den bratte bakken opp til steinen.

Gjøre ting jeg er akkurat litt usikker på om jeg egentlig vet hvordan jeg gjør, som å styre en båt, være turleder, ha ansvar for mandagsmøtet, kanskje klatre litt?

Bli fascinert og ydmyk i møte med menneskene jeg treffer i jobben min.

Gå inn til trollskogen, der trærne står så tett at det blir helt mørkt og jeg veksler mellom å være litt fascinert og litt skremt.

Sykle de kilometerne til butikken hver mandag, og returnere med full sekk og bæreposer på styret.

Ligge ute på den litt knudrete plenen og lese en bok, jeg har hamstret litteratur i det siste, da det blir langt til nærmeste bibliotek på vestlandet.

Oppdage nye plasser og treffe nye mennesker som kommer til å bety noe for meg.

Mål i 2016

Jeg har et litt ambivalent forhold til mål. Det er fint å ha noe og strekke seg etter, noe som gir livet retning, men samtidig kan det oppleves stressende å strebe etter å oppfylle alle målene man setter seg. Det gjelder å klare og balansere det.

Først en rask oppsummering av fjorårets mål. I 2015 skulle jeg:

Perse. Jeg hadde spesifikke kg-mål i styrke og ellers noen tidsmål på løping. Egentlig føltes treningsåret litt håpløst, men da jeg satte meg ned og så på reelle tall, så er jeg ikke langt unna de målene jeg satte meg. I desember løftet jeg 95 kg i strake mark, 52,5 kg i benkpress og 5×27,5 i 1 armsroing. Knebøy utgikk pga vondt kne. Ikke langt ifra målene jeg satte meg, og godkjent innsats! Jeg løp 10 km på ny pers, litt over 51 minutter. Så prestasjonene er der, helt klart. Allikevel har jeg i dette året kjent mer på lite treningsmotivasjon og glede enn tidligere, og det er uvant for meg.

Lese 35 bøker. Dette gikk akkurat og en oppsummering av årets bøker finnes her.

Bli kjent med 4 nye mennesker og bli venner med dem. Tja, jeg har i hvert fall fått et større nettverk, etter å ha begynt som stundet igjen. I tillegg har flere gode venninner flytta til Oslo, og ikke minst har jeg fått meg samboer.

Dra på minst 12 turer. Jeg hadde 3-4 fine skiturer, en påsketur, en overnattingstur i marka med kjæresten, en del turorienteringsturer og en fjelltur i Rondane. Første delen av året bodde jeg veldig nærme marka, mens jeg nå har flyttet mer sentrumsnært. Tilgjengelighet har veldig mye å si, turene ble færre andre halvdel av året.

Reise til Sør-Amerika. Dette ble ikke noe av, da turfølget mitt slet litt økonomisk. Dro istedet til Tyskland og Danmark og det var ikke dårlig det heller.

Målene i 2016 vil være:

Gode resultater på eksamen. Heldige oss har bare en eksamen på hele året, noe jeg var veldig glad for i desember, men nå har det gått opp for meg hvor sykt mye pensum det blir til våren. Det blir nok noen timer på lesesalen i år.

Få en jobb jeg trives i. Det er ikke bare lett å få jobb som nyutdannet. Jeg håper jeg får en jobb relativt kjapt etter jeg er ferdig med studiene, og helst en jobb jeg trives i 90% av tida.

Lese 36 bøker. Delta i lesesirkelen 1001-bøker. Lese tolv nye fofattere. Her øker jeg med en bok fra i fjor. Vil ikke at lesinga bare skal bli kvantitet over kvalitet heller. Jeg har lyst til å ha tid til å lese de tjukke mursteinene. Ellers har mamma anbefalt litteratur i år også, og i tillegg har jeg selv en del lister over bøker jeg har lyst til å lese. Det skal ikke stå på bøkene!

Trene regelmessig. Jeg vil trene minst 4 ganger i uka. Vil løpe sub50 på 10km, men egentlig er det viktigere å føle at trening er morsomt igjen. Litt mindre fokus på kg, km/t osv kan kanskje hjelpe til med det.

Tilbakeblikk på 2015

Starten av året var preget av mye god trening, jeg presterte mine beste tider på trening noensinne. Derfor var kanskje nedturen ekstra stor da februar og mars besto hovedsakelig av sykdom. Det satt i lenge og ødela for konkurranseformen min. Ellers ble tiden brukt på jobb med barna (noe som kan forklare mitt sviktende immunforsvar), eller til å lese.

I begynnelsen av mars begynte jeg å date en jeg gjennom vinteren hadde hatt et godt øye til, og ganske raskt etterpå ble vi kjærester. Dette preget mye av våren, og vi tilbrakte mye tid sammen. Vi begynte med turorientering for å forberede oss til fjelltur, vi overnattet en natt ute i oslo-marka og vi lagde god mat og snakket mye.

 
Vårens nedtur var å bli nummer to i kampen om et doktorgradsstipendiat. Forholdene lå så til rette at jeg var helt sikker på at det var jeg som kom til å få stillingen, og da blir det veldig stor fallhøyde da man ikke gjør det. Det er rart å tenke på at livet hadde vært helt annerledes enn det er nå, hvis jeg hadde fått det stipendiatet.

 
Jeg bestemte meg uansett for å si opp jobben min. Det var flere grunner til dette, den viktigste kanskje at jeg ikke følte at jeg kunne bruke kunnskapen fra utdanningen min tilstrekkelig for å være fornøyd i arbeidshverdagen. Etter å ha søkt noen jobber og kommet på noen intervju, ble det hele til at jeg bestemte meg for å studere ett år til her i Oslo. Forhåpentligvis kan dette gjøre det lettere å få de stillingene jeg vil ha i fremtiden.

 
Sommerferien gikk med til å besøke min nye svigerfamilie og få oppleve byen der kjæresten min er oppvokst. Dette var hyggelig og det var fint å være sammen i flere dager. Senere dro vi på fjelltur til Rondane, sammen med store deler av Norges befolkning. Det var en veldig fin tur, fjellet er et av mine yndlingssteder. Vi valgte den «halvveis» lukseriøse metoden – sov på sovesal, spiste noen poser real-turmat, men hovedparten var måltider på DNT-hytter. Kjæresten min opplevde fjellet for første gang og han var imponert! En av dagene gikk vi en 2000-meters topp, en ganske lettgått tur med helt fantastisk utsikt. Det var en ypperlig ferie.

 
Med høsten kom forandringer. Jeg ble student igjen og vi ble samboere. Jeg flyttet ut fra «snille Oslo», der trafikken var roligere, folkene var færre, og skogen var rett i nærheten. Nå bor jeg i sentrumsområdet og det har vært en overgang. Leiligheta er fin og akkurat stor nok for oss, og det er veldig lettvint med kollektivtransport. Det er fint å slippe og pendle en til halvannen timen for å se hverandre, men vite at den andre kommer hjem hver dag. Jeg tror det beste jeg vet med samboerskap er å legge seg inntil hverandre på kvelden og våkne sammen på morgenen de gangene man kan det. Ellers er vi blitt veldig gode på middag, det er ganske ofte noe god mat på det bordet vårt. Samboerskap er for det meste hyggelig, men ikke alltid lett heller. Man blir virkelig godt kjent med hverandre.

 
Jeg skaffet meg en deltidsjobb som instruktør igjen, og det er en jobb jeg er veldig glad i. Med den følger nye hyggelige kollegaer, barn og foreldre. Det er lærerikt og jeg er aldri så fornøyd som de kveldene jeg kommer hjem etter å ha vært på jobb.

 
Studielivet er litt hardt, det er obligatorisk oppmøte, forelesning omtrent hver dag og ny mappeoppgave altfor ofte. De krever mye, sammenlignet med andre studier jeg har gått på. Det er veldig fint å få lære nye ting, men nå gleder jeg meg til en jobb fra høsten av igjen.

 
De største eventyrene har det ikke blitt tid til i høst, men vi har hatt en god del besøk fra venner. Det er en av fordelene ved å bo i Oslo, det er lettere for venner som bor andre steder å komme innom. I tillegg har også flere av mine gode venner fra tidligere flyttet til Oslo, og det er veldig hyggelig og fint å kunne omgås med dem igjen.

 
I 2015 har jeg opplevd veldig mye nytt. Det har vært fint og litt skummelt også. I 2016 håper jeg først og fremst at jeg får meg en jobb jeg vil trives i, at treninga blir mer lystbetont igjen og at jeg får tid til å gjøre litt av akkurat det jeg vil. Krysser fingrene for det!

Om å bli den beste versjonen av seg selv

Jeg er skyldig i å lese noen toppbloggere, en del av dem treningsblogger. Sist uke kom jeg over et innlegg der personen hadde et mål for å hoppe ut av senga – nemlig å bli den beste versjonen av seg selv, med trening som virkemiddel for å nå dette. Det er ikke første gang jeg kommer over dette utsagnet som en hovedmotivasjon for trening. Så her kommer et innlegg om hvorfor jeg mener dette er bullshit.

La oss se på målet i seg selv aller først. Et mål bør være konkret og kunne splittes i delmål. «Å bli en bedre versjon av seg selv» er helt klin umulig å måle. Det er subjektiv vissvass på verste plan. Og hvordan skal man kunne splitte det opp? I uke 8 skal jeg være enda litt bedre enn i uke 6? Hvis dere ikke skjønner bildet oppsummerer jeg det gjerne: målet er crappy.

Hovedproblemet mitt med utsagnet er allikevel validiteten. For hvordan kan trening 5 ganger i uka gjøre noen til en bedre versjon av seg selv? Hva ligger i det begrepet? Er jeg en bedre person om jeg klarer 20 pushups enn 10? For jeg vil si at jeg da er en sterkere versjon av meg selv, men at det ikke har noe med å gjøre om jeg er bedre eller ikke. Hva med løping? Vil en solid pers på 10 km sørge for at jeg er en bedre versjon av meg selv? Nei. Da har jeg blitt raskere til å løpe og det har skjedd en rekke fysiologiske ting i kroppen min som jeg ikke gidder å gå inn på nå. Trening har jo en rekke gunstige effekter, ved å trene regelmessig kan man forebygge livsstilssykdommer, styrke immunforsvaret, mestre stress bedre, sove bedre, ha mindre vondt i ryggen, få sterkere muskulatur og mer overskudd og trivsel. Dette er bare noen av godene av trening. Men dette har ikke noe med å bli den beste versjonen av seg selv å gjøre. Dette er effekter av fysisk aktivitet og trening.

Det å jage «den beste versjonen av seg selv» må være fryktelig slitsomt. Jeg foretrekker å være bevisst på egen atferd og sette meg konkrete mål. Dessuten tillater jeg meg selv å være menneskelig, og jeg er en akkurat like god versjon av meg selv uavhengig av om jeg har null treningsøkter i uka eller ti.

Januardager

Januar har bydd på slike dager der jeg går fra jobb en halvtime for sent og gjerne har lagt hodet og tankene igjen der i tillegg. Heldigvis har jeg ladet tålmodighetskapital i massevis i juleferien og stå-på-vilje har jeg jo alltid hatt, så det hele går rundt på en måte. Det er likevel fint om det roer seg litt utover, hvis ikke risikerer jeg å være tom for både tålmodighet og krefter til februar.

Januar har bydd på mye bra trening og et fokus det er lenge siden jeg har kjent på. Jeg har veldig gode treningsøkter og det er overraskende og gledelig og litt skummelt. Det er jo bare attende januar, dette er tidlig og det kan enten være starten på noe som er skikkelig bra i mars, eller det kan bidra til farlige forventninger og fallgruver. Men nå kjenner jeg meg selv såpass godt at jeg skal være lat og lur når det trengs. Så får man ta med seg gleden og mestringsfølelsen her og nå og ikke lage altfor store luftslott om hva som skjer i mars.

Januar har bydd på gjensynsklemmer. Jeg klemmer henne hardt og jubler sammen med henne for et godt resultat på eksamen, før vi spiser fredagstaco og gjør oss klar for fest med noen vi overhode ikke kjenner. Jeg har sagt til meg selv at i år skal jeg ta de mulighetene jeg får. Har veldig lyst til å utsette de mulighetene til mai da jeg står der og fryser i strømpebukse utenfor trikkestoppet på Løkka.

Januar har bydd på mange chat-timer med en danske. Dette er en fortsettelse fra noe som også var tilstede på slutten av 2014, men som jeg fortsatt ikke blir helt klok på. Da vi møtes etter ferien klemmer han meg, det er tydelig han har savnet meg, og jeg føler jeg står i vippen – jeg kan ta mer initiativ og plaske uti forelskelsen med begge beina eller stå her avventende litt til. Jeg har det bra nå, stabilt og godt, en del av meg har ikke lyst til å ofre dette, men jeg kjenner det fortsatt i hjertet da jeg ser en som ligner og føler det er noe som mangler hvis vi ikke har kontakt en dag.

Mål i 2015

Et helt nytt år å fylle opp! Og jeg er en målbevisst snik. I 2015 skal jeg:

Perse. Jeg skal bli sterkere i knebøy, markløft og benkpress. Som den rutinerte målsetteren jeg er, har jeg planene klare og kilo-målene nedskrevet, men dette er ingen Fitnessblogg, så nok om det. Ellers var det såpass gøy å løpe 10 km for Grete, at jeg satser på å delta pånytt og slå tida fra i fjor. La treningsåret komme og bringe både mestring og prestasjon med seg!

Lese 35 bøker. Mamma synes jeg skal lese masse norsk samtidslitteratur, søstera mi mener jeg skal lese fantasy. Jeg mener det blir mye Murakami og at det er på tide faktisk å lese Cora Sandel i stedet for bare å snakke om det.

Bli kjent med 4 nye mennesker og bli venner med dem. En venn er en man kan invitere på middag. Så har vi definisjonen klar. Det er ikke tid å komme fra at det tar litt tid å få nettverk i Oslo.

Dra på minst tolv turer. Det er friluftslivets år dere! Jeg vil mer på tur. Det trenger ikke være store ekspedisjoner, man må bruke hva man har tilgang til. Akkurat nå er det Oslomarka for meg. Håpet er å få til en hytte-til-hytte tur på ski i vinter, jeg venter bare på den snøen.

Reise til Sør-Amerika. Årets sommerferie bringer med seg et spennende reisemål og en ny verdensdel å oppdage. Her tar jeg gjerne imot tips!

De fire første ukene

Når blir et nytt sted egentlig et nytt hjem? Er det da man går innom lokalavisa på den sedvanlige morgenrunden med nyheter? Er det da man hilser på naboen? Finner frem uten leting i matvarebutikken? Har funnet frem til favorittsteder?

Jeg har bodd i Oslo i fire uker og det er ikke hjem enda. Har kjent den spente stemningen i magen de første dagene på jobb, følt frustrasjonen over å være ny, alt man skal lære i en splitter ny jobb. Førsteinntrykkene har vært mange og det samme gjelder antall navn og lære. Det er en stor arbeidsplass, mange å ha oversikt over og jeg tipper at jeg er kommet til desember før jeg har full kontroll. Det er fortsatt nye ting å lære, men hverdagsrutinene er på plass og det gjør det lettere å være meg og komme i gang med det som blir mine arbeidsoppgaver.

Jeg har alltid sett på meg selv som et åpent og fordomsfritt menneske. Det er overraskende at jeg har blitt nødt til å gå så mange runder med meg selv som det jeg har gjort. Det er tydelig at jeg har noe å jobbe med. Har oppdaget låste forventninger til hvem jeg skal være, hvordan nabolaget skal være og ikke minst hvem som passer som partner og venner. Kanskje jeg har blitt en utdanningssnobb, kanskje er jeg påvirket av at media forteller meg at like barn leker best. Det er å sette begrensninger for seg selv. Er vi ikke alle mennesker i samme verden, burde ikke det være nok til å gå inn med et åpent sinn? Jo.

Jobber med å bli kjent i Oslo og her er det endel å ta tak i. Det sier seg selv at hvis man tidligere kun har vært på Karl Johan så er det mye igjen å oppdage. Den nye teknologien redder meg mer enn en gang, det er bare å klikke adressen inn på kartet, sette i øreproppene og la seg guide. Fantastisk. Marka har allerede blitt en favoritt som jeg bruker flittig, og jeg har gått meg bort nok ganger til å ha blitt litt kjent.

Oslolivet – du er fint så langt, og jeg tror du bare kan bli bedre.

Oslojente

Googler gøy i oslo, fint i oslo, ting å gjøre i oslo, få venner i oslo.

Så blir jeg en av de jeg aldri trodde jeg skulle bli, en Oslojente. Det kommer til å bli et kultursjokk. Jeg som alltid har ristet på hodet og sagt at «jeg trives jo best på små steder», skal plutselig bo i storbyen. Jeg som synes by er så bråkete og at folk er så stressa overalt, blir helt sliten i hodet av det og den eneste byen jeg tolererer har vært Bergen. Nå skal jeg lære meg å like Oslo.

Jeg tror jeg kommer til å trenge litt hjelp på vegen.

Så hei du! Du som leser dette innlegget og er fra Oslo, bor i Oslo eller bare kjenner byen. Jeg har spørsmål.

Hvor er perlene? Blir man vant til tempoet og alle folka? Hva er det beste med Oslo? Hva er det verste med Oslo? Hvor er de hyggeligste kafeene? Hvilke attraksjoner er overvurdert og hvilke er verdt det? Hva må en ny-innflytter få med seg? Hvordan får man byen inn under huden?

Og det viktigste: finnes det folk som har lyst til å ligge på sofaen med meg en lørdagskveld og se på et dumt tv-program, finnes det folk som vil pynte seg og gå ut og ha det himla moro eller bare helt greit, finnes det folk som elsker konserter like mye som meg, finnes det folk som gjør dagen bedre bare ved å si hei og smile, finnes det folk som er like treningsinteresserte som meg og som slenger seg med på en økt, finnes det folk som vil introdusere meg for noe nytt? Jeg håper dere finnes i Oslo også.