Jeg setter timeren på tjue minutter og det eneste jeg skal gjøre på de tjue minuttene er å skrive. Jeg lar det rase av gårde og er ikke spesielt kritisk, når jeg tenker meg om er det uansett en ting jeg skal øve på i løpet av høsten, å gi litt mer faen.
Jeg har helt glemt det, hvordan det føles å skrive tekst. For det er jo vidunderlig da man tillater seg selv å komme inn i flyten. Det er min måte å være kreativ på, og jeg blir herlig oppslukt av arbeidet. I tillegg går tjue minutter så fort at jeg ikke har noen tid å miste heller. Her må man være effektiv, ikke selvkritisk.
Det er ikke bare skriving jeg har satt av tid til. Jeg leser blogger igjen også. Det er ganske fint, og her om dagen leste jeg ett blogginnlegg som fikk meg til å tenke. Det handlet om sosiale medier. Jeg kjenner meg godt igjen beskrivelsen av hvordan sosiale medier konstant gir oss nye inntrykk, og hvordan dette igjen påvirker konsentrasjonen vår. Jeg merker det da jeg leser, selv om boka er spennende vil jeg stadig vekk sjekke mobilen. Det er jo ikke det at det har skjedd noe særlig nytt siden sist. Jeg vet jo det. Allikevel er den der, den trangen etter å ta opp smarttelefonen og sjekke.
Av og til har jeg bare lyst til å kvitte meg med hele smarttelefonen, men så kommer jeg på det jeg liker. Spotify, podkaster, månedskort på buss. Det er så innmari lettvint. Så det er vel det å jobbe med tilgjengeligheten og begrense bruken som er veien å gå. For jeg vet jo godt at den leseflyten kommer etterhvert, den som gir meg noe. Og det er så deilig å være så oppslukt av en bok at man kan lese i timesvis. Det er jo virkelig en av mine favoritting i livet. Og for å få til det må smarttelefonen ligge avslått i en skuff utenfor rekkevidde.
Jeg har lest noen skikkelig bra bøker i år. Akkurat nå storkoser jeg meg med trilogien om Elsi Lund av Bjørg Vik. Den handler om å vokse opp og finne seg selv og sin plass. Det er så fine skildringer, man kjenner seg igjen i følelsene, mens andre ganger er det så morsomt at jeg ler høyt. Bjørg Vik skriver godt om hvordan det er å møte foreldrenes forventninger samtidig som man er ung og vil leve sitt eget liv. Hun skildrer også familiens liv der det ofte er litt knapt med penger. Man ser hvordan faren jobber hardt tross sin skade for å forsørge familien. Det er klasseskiller i samfunnet, og det er interessant å lese om hvordan det påvirker Elsi og hennes forhold til de som har litt mer å rutte med. Samtidig er det også et skille fra foreldregenerasjonen til Elsi og hennes bror. De har mulighet til utdanning, og dette er ikke alltid lett for foreldrene å kjenne på, men samtidig er de også stolte over hva barna deres har oppnådd.
Jeg synes også Bjørg Vik er ekstremt god på å skildre vennskap. Hun skriver om Mette som alltid er penest i skibukse og om Hanne Hedvig som aldri passer helt inn. Noen gifter seg tidlig og får barn, mens andre igjen reiser utenlands. Hva blir Elsis vei? Det vet hun ikke helt selv, men hun vil skrive! Så er det det å få gjort det, plutselig havner hun på husmorskolen i stedet, slik foreldrene ville. Med opprøret boblende under overflaten. Det er det som er med Elsi, selv om hun tidvis gjør dårlige valg (hvem gjør vel ikke det?), så er det dette opprøret, denne evnen til å stå opp for seg selv, som gjør at jeg bare venter på hva som skal komme. Nå gleder jeg meg til å lese ferdig den siste romanen.
En annen god leseropplevelse jeg har hatt er Tove Ditlevsen sin roman «Gift». Romanen er delvis selvbiografisk og handler om hennes mange ekteskap, men tittelen henspiller også på hvordan hun ble narkoman. Etter en abort der hun får pethidin, er hun på kjøret. Hun gifter seg etterhvert med denne legen som introduserte henne for det, og han fortsetter å gi henne det dopet hun trenger for å overleve. Desperasjonen etter dop griper meg. Hvor tøft i verden er det ikke å slutte, hvis man først har begynt. Ekteskapet med legen tar slutt, men kampen for å bli og holde seg nykter er jævla lang.
Nyttårsforsettet mitt for i år var å bare lese gode bøker, men det har jeg brutt. Og kanskje er det slik at man trenger de mindre gode for å sette mer pris på de man elsker?
