Stikkord
Månedens tema: Temaet for november var å lese en bok utgitt før 1800-tallet. Her var det mange valgalternativer for meg, og til slutt ble det den kjente kjærlighetshistorien til Goethe.
Bok: Unge Werthers lidelser.
Forfatter: Johann Wolfgang von Goethe
Umiddelbar tanke: Det kan ikke bare ha vært lett å være gjenstand for all den kjærligheten der altså.
Handling: Romanen består hovedsakelig av brev skrevet av Werther til sin venn Wilhelm. Brevvekslingen foregår over halvannet år. Werther beskriver med stor glød sin kjærlighet til Charlotte. Han møter henne på et ball og blir utrolig betatt – tiltross for advarsler om at hun er forlovet med Albert og uoppnåelig.
Werther klarer ikke holde seg unna Charlotte og besøker henne så godt som daglig. De blir gode venner og forelskelsen til Werther blir bare sterkere. Selv ikke da Albert returnerer klarer Werther å holde seg unna.
Werther pines. Han innser det håpløse i situasjonen, og beslutter endelig å søke en stilling langt unna sitt nåværende bosted. På den måten håper han å bryte fortryllelsen og gå videre med sitt liv. Dessverre trives han ikke i sin nye stilling og søker raskt avskjed. Etter et besøk i sin hjemby, dras han tilbake til Charlotte og Albert igjen. De har blitt gift og situasjonen er uforandret – Charlotte har ikke til hensikt å bedra sin mann. Etter en tøff avvisning fra Charlotte begynner Werther for alvor å tenke på selvmord. Historien ender med at han tar livet av seg med en av Alberts pistoler.
Min oppfattelse av boka: Denne boka skildrer ulykkelig kjærlighet like forferdelig som den kan være. Det er gjenkjenbart mye av det Werther gjennomgår, allikevel er det noe naivt over Werther sitt vesen. Han oppslukes helt i denne forelskelsen og er ikke i stand til å ta rasjonelle valg eller se at livet har noen annen verdi enn det Charlotte kan tilby.
Man får lyst til å riste litt fornuft inn i han – noe også Wilhelm tydelig prøver i sine svar til Werther. Da Werther endelig tar et godt valg – å flytte, holder det dessverre ikke lenge. Han blir stadig mer selvdestruktiv. Han opphøyer kjærligheten til Charlotte og gir dette mer verdi enn selve livet. Dette kommer tydelig fram i samtalen om selvmord med Albert, der han romantiserer udødelig kjærlighet. Det er bedre å dø enn å leve uten sin kjære. Her prøver Albert å snakke fornuft til han, dra han ned på jorda, uten å lykkes. Tilslutt er selvmord eneste mulighet Werther klarer å se.
Jeg klarer ikke helt bestemme meg om hva jeg synes om denne boka. Jeg veksler mellom medynk og irritasjon over hovedpersonens selvdestruktivhet. Liker hans følsomhet, men synes det er noe vel overdramatisk i hans tanker, følelser og oppførsel. Allikevel kan vel det hele skrelles ned til at Werther er en sårbar skikkelse som ikke mestrer livets opp- og nedturer. Og det er jo like aktuelt i 2016 som i 1774.
Terningkast: 4
neverendingcircles 