Stikkord
Månedens tema: I oktober skulle vi lese en bok som er blitt filmatisert. Jeg valgte å ta fatt på en velkjent klassiker og murstein. Bleak House er filmatisert i 2005, der BBC viste historien i 15 episoder.
Bok: Bleak House
Forfatter: Charles Dickens
Umiddelbar tanke: Med sine 1071 sider er dette muligens den lengste romanen jeg har lest.
Handling: Ada Clare og Richard Carstone er arvinger til formuen i rettssaken Jarndyce mot Jarndyce. De bor hos sin fjerne slektning herr Jarndyce, på hans gods, Bleak House. Her bor også hans myndling, Esther Summerson. Hun er en av hovedpersonene i fortellingen. Esther er foreldreløs og opphavet hennes er et mysterium.
Vi følger de tre videre i historien – med Jarndyce mot Jarndyce som et bakteppe. Richard og Ada forelsker seg og blir et par. Richard begynner på flere ulike typer utdanning, men klarer aldri helt å slå seg til ro. Han føler ikke at han finner det som er riktig for han og gir fort opp, til de rundt han sin bekymring. Herr Jarndyce mener det er saken som bringer denne rastløsheten inn i han, og er oppriktig bekymret for Richard sine forventninger om å få løst saken og få sin arv. Saken har pågått i årevis, og herr Jarndyce er overbevist om at det ikke kommer noe godt ut av kanslerretten og denne saken.
Forholdet mellom Esther og herr Jarndyce utvikler seg. Det har alltid vært en hengivenhet og takknemlighet fra Esther sin side, men kanskje er det også kjærlighet å finne der? Esthers opphav rulles også opp – med store konsekvenser.
Romanen omfatter et veldig stort persongalleri, litt for stort for mine ambisjoner i denne bokomtalen. Kort fortalt skildrer Dickens personer fra alle samfunnslag som alle på en eller annen måte er knyttet til rettsaken. Her er det hemmeligheter som løses opp i, det er mord, det er kjærlighetshistorier, det er elendighet og det er lykke. Bleak House er en stor og kompleks roman.
Min oppfattelse av boka: Starten på denne romanen var tyngre enn jeg trodde den kom til å være. Det tok sin tid før jeg klarte å holde rede på alle personene og deres forhold til hverandre. Slik blir det vel gjerne med mursteinsromaner på over 1000 sider. Spenningen stiger utover i boka, med mange uløste tråder og hemmeligheter.
Det er ingen tvil om romanens kvalitet. Her er det masse å peke på – samfunnskritikken mot kanslerretten, utpreget bruk av satire, de glitrende personskildringene, skildring av forskjellige samfunnsklasser og miljøer, kjærlighetshistoriene og spenningen rundt mord og hemmeligheter. Jeg er meget imponert over hvordan Dickens som forfatter har klart å «holde trådene samlet» i løpet av de 1071 sidene – det gjør han nemlig på en veldig god måte.
Terningkast: 5.
