Samleinnlegg 1001-bøker; Lagerlöf, Vesaas og Murakami

Stikkord

Haruki Murakami, Selma Lagerlöf, Tarjei Vesaas

Det har vært dårlig med bokomtaler av 1001-bøker så langt i år, men det betyr ikke at jeg ikke har lest noen. Under følger noen ord om tre leste bøker.

Gösta Berlings saga av Selma Lagerlöf. Denne boka er Selma Lagerlöf sin debutroman, utgitt i 1891. Den skildrer Gösta Berlings liv i Varmland på 1820-tallet. I det første møte med Gösta Berling er han fortsatt prest. Det varer dessverre ikke lenge før alkoholen har tatt helt overhånd og han blir avsatt. Han legger seg ned i en grøft og vil bare dø, og det er der majorinnen på Ekeby finner han. Han overtales til å bli en av kavalerene på Ekeby.

Det blir raskt forandringer i styret på Ekeby. Majorinnen blir fordrevet fra stedet og kavalerene tar over styringen. Her er det ingen moral eller faste rammer, bare fest og moro. Resultatet blir at folk sulter og at Ekeby forfaller. Utover denne tvisten blir kjærlighetslivet til Gösta Berling skildret. Han forelsker seg stadig, uten at det blir spesielt vellykket. I tillegg til Gösta Berling blir man introdusert for en rekke bipersoner og deres historier. Sagn, myter og overtro er også sentrale elementer i denne romanen.

Jeg synes romanen tidvis er veldig interessant og god lesning, andre ganger faller jeg litt av i alle bihistoriene. Jeg har en tendens til å gjøre dette, i hvert fall de gangene jeg tror jeg skal følge en hovedperson «slavisk» gjennom historien.

***

Fuglane av Tarjei Vesaas. Hovedpersonen i denne romanen er Mattis tust. Han er ikke som alle andre. Han bor sammen med søstera si Hege og de livnærer seg på hennes strikking. Hun prøver å få Mattis til å engasjere seg i arbeid, men dette går dårlig. Han kvir seg hver gang han føler han må prøve å få seg arbeid ved noen av nabogårdene. Mattis er fryktelig opptatt av jenter, men er litt redd dem også. Den gangen han holder på å gå ned med båten midt på fjorden og må ta inn på en øy, reddes han av to jenter i en båt, og de snakker vanlig til han. Senere ror han dem inn til land, slik at alle kan se. Dette er en seier og en opplevelse han lever lenge på. Mattis er også veldig opptatt av natur og dyreliv. En dag ser han et rugdetrekk over huset, og dette er noe han blir veldig interessert i.

Etter mye prøving og feiling på arbeidsfronten finner Mattis endelig et yrke han kan like – han har blitt fergemann! Han skysser faktisk en mann over fjorden, og denne mannen skal komme til å få en viktig betydning for livet i huset hos Hege og Mattis.

Mattis er skildret med en egen varme i denne boka. Som leser sitter man igjen med forståelse for både Mattis og hans handlinger, men også de rundt han som prøver så godt de kan å kommunisere og samhandle med han. En god bok som kan anbefales!

***

Elskede Sputnik av Haruki Murakami. Denne boka er fortalt fra K sitt perspektiv. Han er lærer på en skole og håpløst forelsket i Sumire, sin beste venn. Ettersom denne forelskelsen ikke er gjengjeldt har han stadig nye seksuelle forhold til kvinner han møter via jobben. Sumire har ikke opplevd seksuell tiltrekning før hun forelsker seg i Miu, en mye eldre gift kvinne. Hun gir opp forfatterdrømmen for en midlertidig jobb hos nettopp Miu. Denne jobben utvikler seg fra en sekretærstilling til å bli en slags personlig assistentjobb. I samme periode forandrer også Sumire seg. Hun tilpasser utseende, klær og vaner til det Miu foretrekker. Skrivingen legger hun på hyllen for en periode. Sumire holder kontakt med K via lange telefonsamtaler, før hun plutselig drar på forretningsreise med Miu. En dag ringer Miu til K og forteller at Sumire har forsvunnet sporløst fra en liten gresk øy. Hva er det som har skjedd?

Dette ble ikke noen ny favorittbok av Murakami for meg. Følte kanskje historien ble litt i tynneste laget. Det er tydelige Murakami-detaljer i boka, fra surrealismen som omfavner slutten av boka til skildringen av både kvinneskikkelsene og K. Jeg har likevel lest bøker av han som jeg synes har vært langt bedre.

Advertisements

Bøkene jeg skal lese i mars

Stikkord

Ali Smith, Anna Gavalda, Betty Smith, Chimamanda Adichie, Haruki Murakami

Etter et par hektiske uker har det roet seg litt ned. Jeg er i Oslo og kan se tilbake på flytteprosess, avslutningsstress på jobb og ikke minst gjennomføring av nytt jobbintervju. Det er deilig å la skuldrene senke seg litt, være tilbake i leiligheta med kjæresten og tilbringe tid med gode venner.

En av tingene jeg har sett fram til er å ha et bibliotek tilgjengelig igjen. Derfor ble det tilbragt litt tid på Deichmanske i går. Dette er resultatet:

«Det vokser et tre i Brooklyn» av Betty Smith. Denne har jeg hørt mye bra om, og jeg tror den er relativt lettlest, noe som også er en fordel, ettersom konsentrasjonen min ble glemt igjen i 2016.

«En halv gul sol» av Chimamanda Adichie. Dette er en 1001-roman av en forfatter jeg har tenkt jeg skulle sjekke ut i en tid. Adichie er en kvinnelig forfatter fra Nigeria. Jeg kan telle på en hånd hvor mange bøker jeg har lest av afrikanske forfattere, så dette blir et interessant møte.

«Begge deler» av Ali Smith. Dette er for meg også en ny forfatter å bli kjent med. Har lest om den flere steder, og har blitt nysgjerrig nok til å plukke den opp.

«Elskede Sputnik» av Haruki Murakami. Jeg har følt litt på Murakami-abstinenser i det siste og har heldigvis en del titler igjen å lese av han. «Elskede Sputnik» er på 1001-lista, og det passer meg også bra, med tanke på årets ambisiøse mål om å lese 24 titler fra lista.

«Livet til det betre» av Anna Gavalda. Jeg har lest en del av Anna Gavalda, og favoritten er uten tvil «Saman er ein mindre aleine». De senere titlene har etter min mening ikke vært like gode, så nå er jeg spent på denne.

1001-lesesirkel: Trekkoppfuglen

Stikkord

Haruki Murakami

Bok: Trekkoppfuglen

Forfatter: Haruki Murakami

Sjanger: moderne realisme med en tvist av surrealisme

Umiddelbar tanke: Her var det mange historier – flaks at Murakami skriver så godt!

Handling: I denne boka introduseres vi for Toru Okada. Han er for tiden arbeidsledig, og bor sammen med kona Kumiko og katten Noburu Wattaya, oppkalt etter Kumikos bror. Katten deres har forsvunnet, og Okada blir sendt ut på leting. Her treffer han ei ung jente ved navn Mai Kashara. Hun kaller Okada for Trekkoppfugl. Navnet henspiller også på en fugl Okada hører i sin egen hage.

I forbindelse med kattens forsvinning kontakter Kumiko en klarsynt ved navn Malta Kano, og senere kommer også søsteren Kreta Kano inn i bildet. Litt inn i historien forsvinner Kumiko. Okada er fra seg og prøver å få de klarsynte kvinnene til å hjelpe han i letingen etter kona. Han tror at det er svogeren Noburu Wattaya som skjuler henne.

En annen person Okada møter, er løytnant Mamiya. Vi får høre hans historie om japanernes okkupasjon av Mandsjuria. Mamiya blir forlatt i en brønn for å dø, noe som fører til at Okada selv blir fristet til å sitte i en brønn. Han kryper ned i en brønn ved et ubebodd hus. Her skjer det flere surrealistiske hendelser. Okada vil gjerne kjøpe tomten og ser seg om etter en jobb. Slik treffer han Muskat Akasaka og hennes sønn Kanel. De driver et firma som hjelper kvinner. Okada blir deres ansatt, og får slik penger til å kjøpe tomten ved brønnen. Hendelser i brønnen bidrar til oppklaring av hva som skjedde med Kumiko.

Min oppfattelse av boka: Mange historier gjør at det kan være litt vanskelig å føle den «røde tråden» i boka, men samtidig skriver Murakami såpass godt at bihistoriene føles som en berikelse.

Dette er en god bok, spennende og rik på både historie og historier. Selve Okada er kanskje ikke bokas mest spennende person, han skildres som en litt forsiktig mann som er fastbundet i sin egen bedagelighet – eksempelvis gjør han ikke noe framstøt for å få en ny jobb før han finner ut at det ikke er noen vei utennom. Han utvikler seg utover i boka og gir aldri opp å finne ut hva som har skjedd med kona Kumiko. Av de andre karakterene finner jeg spesielt Løytnant Mamiya interessant og hans dramatiske historie er god lesning. 2/3 deler ut i boka faller jeg litt av, der ble det brått litt mye å forholde seg til. Avslutningen kunne også vært bedre. Tiltross for dette har Murakami en egen måte å dra meg inn i hans univers igjen. Personlig synes jeg dette er en av de beste Murakami-bøkene jeg har lest.

Dette er en bok for deg som: har konsentrasjon til å komme seg igjennom en 600siders bok med spennende karakterer og historier.

Terningkast: 5

Bøker jeg har lest som du burde lese v. 2

Stikkord

Britt Karin Larsen, Frøydis Simmons, Haruki Murakami, Hilde Østby, Isabel Allende, J.D. Salinger, J.K. Rowling, Jane Austen, Kjersti Annesdatter Skomsvold, Siri Hustvedt

Tatertriologien av Britt Karin Larsen. Fordi det er viktig å vite noe om hvordan taterne har blitt behandlet i Norge. Fordi hun skriver så godt, så levende. Fordi du bli glad i karakterene, selv de som kanskje ikke fortjener det.

Leksikon om lengsel av Hilde Østby. Fordi vi får kjente historier om kjærlighet i ny og overraskende innpakning. Fordi den er sånn intelligent morsom. Fordi man blir nysgjerrig på leksikonredaksjonen.

Hver morgen kryper jeg opp av havet av Frøydis Simmons. Fordi naturvitenskap og følelser er vevd sammen i symbiose. Fordi jeg vil klistre sidene opp på veggen og lese dem hver eneste dag. Fordi vi får bare litt av hovedpersonen, uten at det blir plagsomt – man bare lengter etter mer.

The catcher in the rye av J. D. Salinger. Fordi fortellerstemmen er helt fantastisk. Fordi det er som om hele boka går i et forrykende tempo. Fordi det handler om angst, identitet, å høre til, tap og fremmedgjøring.

Harry Potter av J. K. Rowling. Fordi den rommer et helt nytt univers. Fordi det er bøker ALLE kan få et forhold til, uavhengig av alder. Fordi sidene bare flyr av sted foran øynene dine.

Eva Luna av Isabel Allende. Fordi persongalleriet er mildt sagt interessant. Fordi det er så mange historier i Eva Lunas historie. Fordi disse historiene også beskriver et urolig sør-amerikansk samfunn på en god måte.

Det jeg elsket av Siri Hustvedt. Fordi den er så kompleks. Fordi innblikket i kunstverdenen gir den en ekstra dimensjon. Fordi man aner tragedien allerede i tittelen.

Stolthet og fordom av Jane Austen. Fordi den ble skrevet på 1800-tallet, men allikevel er den evig aktuell – eller en klassiker om du vil. Fordi kjærlighetshistorien vekker romantikeren i meg, og Mr. Bennet vekker komikeren. Fordi du er godt rustet til å se Colin Firth sin rolle som Mr. Darcy (og det finnes ikke noe bedre) i BBC sin filmatisering av boka.

Norwegian Wood av Haruki Murakami. Fordi den handler om psykisk smerte og ensomhet, sammen med kjærlighet og sex. Fordi man både reflekterer og underholdes underveis. Fordi den handler om å finne seg selv i en studenttilværelse i Japan, helt forskjellig fra det jeg har opplevd i Norge, men allikevel kan jeg relatere meg til det hovedpersonen føler.

Monstermenneske av Kjersti Annesdatter Skomsvold. Fordi man får en større forståelse for hva ME faktisk innebærer. Fordi det er en sånn bok man aldri har lyst til å bli ferdig med, enda den er på nesten 600 deilige sider. Fordi det er så jævla modig å skrive en selvbiografisk roman (hilsen hun som skriver en anonym blogg).

Kafka på stranden

Stikkord

Haruki Murakami

Bok: Kafka på stranden

Forfatter: Haruki Murakami

Sjanger: fantasy

  Umiddelbar tanke: altså – virkelig?

Handling i twitter-format: Boka introduserer oss for en parallellhistorie der vi følger Kafka Tamuras opplevelser i byen Takamatsu og Nakatas reise for å finne steinen til veien inn.

Handling med litt flere ord: Kafka Tamura har rømt hjemmefra som 15 åring, for å unnslippe faren og en spådom omhandlende moren og søsteren. Han kommer frem til byen Takamatsu. Her finner han frem til et privat bibliotek, der han blir venn med resepsjonisten Oshima og Saeki, bestyrerinnen. Etter en merkelig hendelse der han våkner med blod på hendene flytter han inn på et rom i biblioteket. En del av Kafkas reise handler også om en lengsel etter å finne igjen moren og søsteren. Han begynner å undre seg om Saeki kan være sin mor, samtidig som han føler et veldig begjær for henne.

Nakata er «litt dum i hodet» etter en merkelig ulykke som skjedde da han var liten. Etter dette kan han ikke lenger lese, men han har en spesiell egenskap – han kan snakke med katter. Det er leting etter en katt som fører han til den mystiske «Johnnie Walker» og dette er begynnelsen på en lang reise. Han møter en lastebilsjåfør som hjelper han og sammen leter de etter steinen til veien inn.

Min oppfattelse av boka i twitter-format: En bok som dessverre mister meg i altfor mange løse tråder.

Min oppfattelse av boka med litt flere ord: Begynnelsen var svært lovende – vi blir kjent med Kafka Tamura og hans grunner til å reise hjemmefra. En søken etter mor og søster blir påbegynt, samtidig som vi blir kjent med flere interessante bipersoner som bidrar til spenning. Vi blir også kjent med Nakata, hans bakgrunn og det at han kan snakke med katter. Her er boka drivende god! Dessverre opprettholdes ikke dette. Viktige hendelser (f.eks. Jonnie Walker sekvensen) blir hengende i løse luften uten noe forsøk på oppklaring. Dette er bare ett av flere momenter i boka som ikke har noen innvirkning på det som kommer senere i historien. Man blir sittende med følelsen av «hvorfor i alle dager er dette med?» Boka er i tillegg for lang. Jeg sitter igjen med tanken om at ja, selvfølgelig er dette fantasy, men det hele blir litt for surrealistisk for egen del.

Dette er en bok for deg som: ønsker et 1001-kryss?!

Terningkast: 3.

Norwegian wood

Stikkord

Haruki Murakami

Bok: Norwegian wood

Forfatter: Haruki Murakami

Sjanger: realisme?

Umiddelbar tanke: Jammen på tide å få lest Murakami.

Handling i twitter-format: Watanabe lever studentlivet i Tokyo og slites i av kjærligheten.

Handling med litt flere ord: Watanabe er forelsket i Naoko, den tidligere kjæresten til sin barndomsvenn Kizuki. De legger ut på lange søndagsvandringer i byen, uten at han kommer noe nærmere å forstå henne. Naoko er psykisk syk og forsvinner helt i en periode. De tar opp igjen kontakten og brevveksler mens hun er på et rehabiliteringssted langt ute i ødemarka. Imens kommer Midori inn i Watanabes liv. Hun er et fyrverkeri. Der Naoko skildres skjør, er Midori livlig og sosial. Her blir det floker i Watanabes følelsesliv.

Min oppfattelse av boka i twitterformat: En forfriskende bok som beskriver kjærlighet og sex, men kanskje like mye ensomhet og psykisk helse.

Min oppfattelse av boka med litt flere ord: Jeg blir frustrert og forvirret over Naoko, fengslet av Midori og synes Watanabe drar ut det valget han må ta. De to kvinnene i historien er strake motsetninger. Naoko bidrar med det alvorstunge, utilnærmelige, og skaper lengsel, mens Midori løfter stemningen, har ingen grenser og byr på seg selv. Jeg reflekterer og jeg underholdes. Det er god litteratur for meg. Mye av boken består av kjærlighet, begjær og seksuelle skildringer. Allikevel er det viktig å få med seg det som handler om psykisk helse, ensomhet og lengsel.

Dette er en bok for deg som: vil lese boka som gjorde Murakami til superstjerne i hjemlandet.

Terningkast: 5.