I februar tok jeg en impulstur til Bergen. Det var en nydelig solhelg og vi bestemte oss for å gå Vidden. Det var ikke fullt så skummelt som jeg trodde å ta taubanen opp Ulriken og utsikten på toppen er jo fantastisk.
Turen fra Ulriken til Fløyen foregår i kupert terreng, og vil være overkommelig for de fleste. Vi brukte ca. 5 timer, og det var inkludert noen pauser. Det var ikke bare oss som hadde lyst til å gå turen, så vi møtte ganske mange på vår vei. Heldigvis føltes det ikke ut som at vi gikk i kø. Jeg kan se for meg at på fine sommerdager kan det bli litt vel mange folk for sånne som meg, som helst vil ha naturopplevelsene i fred.
Det som er gøy med å gå såpass «kjente» turer er jo at man møter de som ikke er så vant til å gå på tur også. De aller fleste vi møtte var forsåvidt godt og forsvarlig kledd, og det var alt fra vandrere til de som løp over Vidden. Et par stykker skilte seg ut, som ei dama som tydeligvis var på date med en middelaldrende mann kledd i fullt Bjørn Dæhlie utstyr. Dama var ikke like godt utstyrt og tviholdt i den rosa veska si mens hun skled fremover på Uggs-lignende sko. Vi møtte også en middelaldrende kvinne i boblekåpe og med fint skjerf i halsen, ikke helt gjennomsnittlig turklær det heller kanskje.
Alt i alt var det en fin solskinnsdag og jeg er glad for å ha tatt turen. Det har lenge vært et mål å gå flere turer i Bergensområdet. Jeg tenker at det spesielle med Vidden er hvor tilgjengelig den er – det er ikke mange steder man kan få samme tur i en storby. Det er flott at friluftsliv er tilgjengelig for mange!
I slutten av februar flytta jeg tilbake til Oslo. Jeg hadde kryssa fingrene for skiføre, og jammen slo det ikke til! Her var det ingen tid å miste og jeg brukte den første helga ute i marka. Selv om jeg var litt halvveis i formen var det fantastisk å være ute i skiløypa igjen. Kan dessverre også fastslå at jeg blir mer og mer pinglete i nedoverbakkene for hvert år som går. Jaja.
Skogen er så fin på vinterstid, med snøen hengende på trærne og trikkespor innover i marka. Jeg blir helt betatt jeg. Det var det tydeligvis ikke bare jeg som var, for de fleste vi møtte på hadde et salig glis om munnen.