Februar i turminner

I februar tok jeg en impulstur til Bergen. Det var en nydelig solhelg og vi bestemte oss for å gå Vidden. Det var ikke fullt så skummelt som jeg trodde å ta taubanen opp Ulriken og utsikten på toppen er jo fantastisk.

Turen fra Ulriken til Fløyen foregår i kupert terreng, og vil være overkommelig for de fleste. Vi brukte ca. 5 timer, og det var inkludert noen pauser. Det var ikke bare oss som hadde lyst til å gå turen, så vi møtte ganske mange på vår vei. Heldigvis føltes det ikke ut som at vi gikk i kø. Jeg kan se for meg at på fine sommerdager kan det bli litt vel mange folk for sånne som meg, som helst vil ha naturopplevelsene i fred.

Det som er gøy med å gå såpass «kjente» turer er jo at man møter de som ikke er så vant til å gå på tur også. De aller fleste vi møtte var forsåvidt godt og forsvarlig kledd, og det var alt fra vandrere til de som løp over Vidden. Et par stykker skilte seg ut, som ei dama som tydeligvis var på date med en middelaldrende mann kledd i fullt Bjørn Dæhlie utstyr. Dama var ikke like godt utstyrt og tviholdt i den rosa veska si mens hun skled fremover på Uggs-lignende sko. Vi møtte også en middelaldrende kvinne i boblekåpe og med fint skjerf i halsen, ikke helt gjennomsnittlig turklær det heller kanskje.

Alt i alt var det en fin solskinnsdag og jeg er glad for å ha tatt turen. Det har lenge vært et mål å gå flere turer i Bergensområdet. Jeg tenker at det spesielle med Vidden er hvor tilgjengelig den er – det er ikke mange steder man kan få samme tur i en storby. Det er flott at friluftsliv er tilgjengelig for mange!

I slutten av februar flytta jeg tilbake til Oslo. Jeg hadde kryssa fingrene for skiføre, og jammen slo det ikke til! Her var det ingen tid å miste og jeg brukte den første helga ute i marka. Selv om jeg var litt halvveis i formen var det fantastisk å være ute i skiløypa igjen. Kan dessverre også fastslå at jeg blir mer og mer pinglete i nedoverbakkene for hvert år som går. Jaja.

Skogen er så fin på vinterstid, med snøen hengende på trærne og trikkespor innover i marka. Jeg blir helt betatt jeg. Det var det tydeligvis ikke bare jeg som var, for de fleste vi møtte på hadde et salig glis om munnen.

 

Advertisements

Dette handlet januar om

Jeg synes 2017 sålangt har gått så altfor, altfor fort. Året bare raser avgårde og jeg står igjen uten å ha noe mer orden på livet enn før. For min del er det jo jobbsøking det går i om dagen. På den positive siden er det jo faktisk en del relevante utlyste stillinger, på den negative siden er det mange som vil ha dem. 160 søkere på et 60 % engasjement på et par måneder sier vel litt om konkurransen. Jeg kjenner at man må ha en god del flaks for å få en jobb slik arbeidsmarkedet nå, i hvert fall hvis man ønsker å jobbe i Oslo-området.

Januar har dessverre også vært preget av litt sykdom. Syklusen virker å være at jeg hangler litt (forkjølelse, litt vond hals) i en periode, før jeg blir frisk og er det i 1,5 uke før jeg hangler igjen. Det har gjort det vanskelig å trene slik jeg egentlig vil. Det blir ikke nok kontinuitet i det, jeg hangler igjen med en gang jeg prøver meg på litt hardere økter. Frustrerende, men så er det ikke så mye man kan gjøre med det heller. Fasiten nå blir å ta det rolig en ukes tid og være mer tålmodig før jeg begynner å presse på igjen.

Jeg har heller ikke lest så mye som jeg ønsker i januar, konsentrasjonen har ikke vært helt på topp, og mye av kveldstida går faktisk med til jobbsøking. (Det er en fulltidsjobb i seg selv). Akkurat det får jeg ikke gjort så mye med, så jeg må bare innse at lesestatistikken går litt ned i en periode. Ellers tror jeg også at jeg må gjøre noen lure valg da det kommer til bøker. Det er ikke nå jeg skal lese de krevende klassikerene liksom.

Over til noe mer gledelig. Et av målene for 2017 har jo vært å dra på tur minst en gang i måneden og det var jeg i januar! Det ble en flott vintertur! Vi samlet en gjeng kollegaer, de fleste andre gikk på ski, mens jeg gikk på truger. Å gå på truger føltes litt som å gå med svømmeføtter på land i begynnelsen. Men – de skal ha skryt for effektiviteten, det er så mye bedre å gå i løssnø med truger enn uten. Da man ikke har ski er det helt klart en god løsning nummer to. Uansett, vi trava forbi mange folk som nøt vinterdagene, og fant et passende sted for bål. Så bygde vi opp bålplassen, fikk fyr på bålet og spiste pølser og pinnebrød. Det var halleluja-stemning i fjellet, det var så sinnsykt vakkert og vi koste oss. I tillegg var det kaldere enn jeg hadde beregna så jeg ble ganske kald etterhvert. Har man først fått frost i føttene synes jeg det er så sjukt vanskelig å få varmen i de igjen. Derfor var det også helt greit å ta på trugene og gå tilbake til bilen igjen. Det var forøvrig også de eneste vinterdagene i hele januar, så jeg er godt fornøyd med hvordan jeg utnytta den helga.

En liten vårtur

Det er den tida på året igjen. Den tida i studentlivet som betyr høye skuldre og eksamensangst. Hjemme-eksamen skal avspeile alt det du har lært i løpet av ett år og forhåpentligvis gi en allright karakter og skilte med på fremtidige jobbintervju. Muntlig eksamen er enda mer skremmende. Du blir fort avslørt hvis du ikke har peiling. Å trekke en case fra ett års pensum betyr at man må ha kontroll på ganske mye.

Heldigvis har jeg funnet den beste medisinen for eksamensnerver. Det er friluftsliv. Det er gleden av å være på tur med en liten gruppe med fine mennesker. Det er å lage mat på stormkjøkken og få servert kaffe mens man slapper av i sola nede ved sjøen. Det er naturfølelsen, å gå på sti eller klatre i tuer med lyng. Det er å kjenne maur kravle over seg og vifte vekk myggen. Det er å se utover et vann og prøve et par kast med en fiskestang. Det er roen og stillheten og turfølget. Det er å gli ned i soveposen og se på stjernene. Det er å sove dårlig fordi man fryser og aldri lærer. Det er å våkne og kjenne den friske lufta og kanskje kvi seg litt for å forlate soveposen som har rukket å bli varm. Det er å pakke ned leir og traske tilbake til togstasjonen og kjenne på roen og gleden mens man venter på toget.

Bildet gir et lite innblikk i idyllen. Akkurat så deilig var det.