Stikkord
Bok: Navnebroren
Forfatter: Jhumpa Lahiri
Umiddelbar tanke: Interessant tema, men boka er dessverre ikke en fulltreffer for meg.
Handling: I denne boka introduseres vi først for indiske Ashima. Vi følger hennes historie, og opplever det arrangerte ekteskapet med Ashoke og hvordan det er å forlate egne røtter og kultur for noe helt annet, vesten og USA.
Ashima får en sønn, som kalles Gogol. Det er han som er hovedpersonen i boka. Vi følger hans liv og hvordan oppveksten hans i USA preges av både dagliglivet i USA og hans indiske opphav. Vi får høre om store selskap med Ashima og Ashokes indiske venner og langvarige turer til India der Gogol og hans søster savner hverdagslivet sitt. Andre situasjoner skildrer livet som amerikansk tenåring, med fester og jenter.
Gogol studerer for å bli arkitekt. Han får seg sin første kjæreste, en amerikansk jente foreldrene aldri godtar. Forholdet tar slutt, og Gogol flytter til New York. Der skaffer han seg en jobb og får seg en ny kjæreste, Maxine. Han føler en avstand til familien sin og det indiske, dette forsterkes ved å omgås Maxine og foreldrene hennes.
Etter en tragisk hendelse i familien forandrer Gogol seg. Han tar opp kontakten med moren og søsteren og tar noen valg i livet med bakgrunn i sitt indiske opphav.
Min oppfattelse av boka: Jeg er ikke veldig imponert over denne boka. Den har et interessant og spennende tema i identitet og tilhørighet, men av flere ulike grunner når den ikke opp til forventningene mine.
Boka beskriver en historie over tre tiår. Hovedfokuset er på Gogol, men også moren Ashimas opplevelser skildres. Historien kan plutselig hoppe flere år fram i tid. Dette kan fungere, men gjør det dessverre ikke her. Ofte «hopper» historien da jeg kunne tenkt meg å lese videre – eksempelvis kunne forfatteren gjerne gått enda nærmere inn i hvordan Gogol og søsteren opplevde det å være i India i 8 måneder, borte fra USA og det kjente hverdagslivet.
Hovedpersonen, Gogol, får jeg aldri helt taket på. Jeg vet ikke helt hvem han er og hva han liker, sett bort fra arkitektur og tegning. Hans uvilje mot sitt eget navn synes jeg også blir en smule overdrevent og langtrukket. Jeg kan ikke annet enn å tenke at han er litt kjedelig? Han flyter med i historien og hendelser skjer han, men det er sjeldent på grunn av aktive valg han tar.
Boka består også av litt for mange beskrivelser. Det er ikke nødvendig for meg som leser og vite hvordan hver eneste bakgård ser ut. Det blir ganske kjedelig å lese.
Alt i alt blir ikke dette en topp leseropplevelse for meg. Allikevel er det positive elementer å dra fram. Temaet for måneden var å lese en kvinnelig forfatter man ikke har lest noe av før. Etter litt research fant jeg ut at her var det mye å velge mellom! Så månedens tema har ført til et lesevalg jeg nok ikke hadde tatt til vanlig. Og det er jo spennende i seg selv.
Dette er en bok for deg som: vil lese en roman som handler om identitetsfølelse og det å finne seg til rette i to kulturer.
Terningkast: 3.
neverendingcircles 