Stikkord
Bok: Korrigeringer
Forfatter: Jonathan Frantzen
Umiddelbar tanke: Dette var feil bok å lese midt i eksamenstida
Handling: Vi møter Enid og Alfred Lambert, et gammelt ektepar som bor i St. Jude. Enid vil så veldig gjerne samle de tre barna hjem til julefeiring en siste gang. Dette er hennes optimisme og håp i en ellers ganske trist hverdag. Mannen er syk av Parkinson og trekker seg mer og mer inn i seg selv. Han blir stadig dårligere og mer pleietrengende. Det topper seg da de drar på cruise sammen, det går ikke lenger an å lukke øynene for Alfreds sykdom.
Vi blir også kjent med de tre barna, Gary, Chip og Denise. Gary er gift med Caroline, og sammen har de tre barn. Samlivet er ikke enkelt og vi er vitne til heftig krangling mellom de to. Emnet er julefeiring i St. Jude, noe Caroline har blitt lovet at hun aldri skal bli utsatt for igjen.
Chip har blitt sparket fra jobben sin på universitetet etter at han hadde sex med en student. Han skriver på et filmmanus han aldri får helt taket på og unngår foreldrene så godt han kan. I jakten på penger og inntekt flytter han til Litauen og involverer seg i noen ikke helt lovlige affærer.
Denise er en arbeidsnarkoman, som man kanskje blir nødt til hvis man er en av Philadelphias beste kokker. Hun er skilt fra en eldre mann, og oppdaget etter skilsmissen at hun kanskje egentlig liker kvinner best. Hun får et tilbud av en mann ved navn Brian, om å bli stjernekokk på det som skal bli Philadelphias kuleste nye restaurant. Dette blir starten på en involvering i både den nye restauranten, men også i Brian og hans kone Robins liv og familie.
Min oppfattelse av boka: Jeg brukte 3 uker på å komme igjennom denne, og selv om den riktignok er 600 sider lang, er det allikevel sjelden jeg bruker så lang tid på en bok. Eksamensperioden min har nok delvis skyld i dette, men det er også en bok som krever en del av deg som leser.
Dette er en bok rik på historier. Vi får fyldige portrett av alle hovedpersonene i boka. Vi hører om både fortid og nåtid. For min del er det ikke alt som er like interessant, et par partier blir jeg nødt til å skumlese litt. Det blir vel detaljert.
I noen bøker blir man glad i og kjenner seg igjen i hovedpersonene. Dette er ikke en slik bok. De kan være både hensynsløse og egoistiske. Allikevel synes jeg Frantzen har gjort en veldig god jobb i å skildre de realistisk, jeg tror på historiene deres. Og kanskje derfor får jeg også en større forståelse for at de handler som de gjør.
Historien til Enid og Alfred og sykdomshistorien er sår og sterk. Det er ikke spesielt glamorøst å bli gammel og her legges det ikke lokk på hvordan det kan være. Allikevel er det ikke kun tragedie, det er også morsomme partier der man må humre litt med personene. «Korrigeringer» blir også brukt som et virkemiddel gjennom teksten. Alle har noe de ønsker å korrigere i livet sitt. Det er ingen tvil om at dette er en stor, rik, kompleks og god roman. Den treffer meg likevel ikke helt i hjertet. Kanskje er timingen dårlig, med eksamensstress og oppstykket lesing. Jeg vet ikke helt, men jeg har i allefall lyst til å lese flere bøker av Jonathan Franzen.
Dette er en bok for deg som: ønsker å lese en bok som skildrer familieliv på sitt beste og verste.
Terningkast: en sterk 4er
neverendingcircles 