Boktips

Januar har forsvunnet før jeg har fått blunket. Her følger en kavalkade over bøkene fra 2016. Jeg har rett og slett lest mye bra og variert, men så har det selvfølgelig vært noen litt mindre bra også.

Årets beste: Jeg klarer ikke velge kun en jeg. «Hjulskift» av Vigdis Hjorth, «Åndenes hus» av Isabel Allende, «Kjærlighet i koleraens tid» av Gabriel García Márquez, 2666 av Roberto Bolaño, Napoli-trilogien av Elena Ferrante og «Forbrytelse og straff» av Dostojevskij er alle veldig gode bøker!

Årets murstein: «Bleak House» av Charles Dickens. I 2016 leste jeg faktisk ganske mange mursteiner. Det krever av og til litt mental forberedelse å skulle gi seg i kast med bøker på over 800 sider, men da man er i gang er det som regel leseropplevelser som virkelig gjør inntrykk.

Årets morsomste: «Slutten på verden slik vi kjenner den» av Erlend Loe. Selv om jeg kanskje ikke er like blodfan av Erlend Loe som tidligere klarer han fortsatt å bringe fram latteren hos meg. Dessuten var det fint med et gjensyn med Doppler.

Årets raskest glemte: «Piken på toget» av Paula Hawkins. Denne er etter min mening veldig overvurdert.

Årets treigest: «Den hemmelige historie» av Donna Tartt. Denne falt ganske kraftig igjennom for min del, enda jeg likte Stillitsen av samme forfatter veldig godt.

Årets midt på treet: «Personar du kanskje kjenner» av Synnøve Macody Lund. Denne var helt grei, verken mer eller mindre.

Årets sterkeste: «Onkel Toms hytte» av Harriet Beecher Stowe. Denne boka skildrer slaveriet på sitt verste, og skal ha vært en viktig inspirasjonskilde for kampen mot slaveriet. Det er sterk lesning!

Årets overraskelse: «Merkelig vær i Tokyo» av Hiromi Karakami. Denne er så vakker! En bok som kryper inn under huden din. Dessuten er det fint å bli kjent med en ny japansk forfatter, utover Murakami.

Årets skuffelse: «Ingrid Winters makeløse mismot» av Janne Drangsholt. Hadde håpet på å le litt av denne, men jeg deler tydeligvis ikke samme humor som mange andre lesende nordmenn. Det burde vel egentlig ikke komme som noen overraskelse på meg.

Årets mest spennende: «Jeg er Pilgrim» av Terry Hayes. Slukte denne i påskeferien. En thriller med høyt tempo! Av og til er det veldig deilig å lese bøker der sidene bare forsvinner av seg selv. Dette er en slik bok.

1001-lesesirkel: Forbrytelse og Straff

Stikkord

Månedens tema: Temaet for desember var bøker oversatt fra russisk. Dette ga meg en fin mulighet for å lese en av de store russiske forfatterne, som jeg ikke har gjort før. Den observante leser vil jo merke seg at datoen nå er 20.januar, og jeg kan si såpass at å utsette og skrive om bøker så lenge ikke er et sjakktrekk! For hver dag som går «utover tida» blir det liksom vanskeligere og vanskeligere å skrive? Derfor er jeg glad det i det hele tatt ble noe av denne omtalen.

Bok: Forbrytelse og straff

Forfatter: Fjodor Dostojevskij

img_2139

Umiddelbar tanke: Ingen grunn til å være skeptisk – dette var ikke en tung og krevende murstein, derimot en fengende, interessant og spennende historie!

Handling og oppfattelse av boken: Raskolnikov er en ung mann som sliter med økonomien. Han har sluttet på skolen og befinner seg for det meste isolert på rommet sitt. En dag han er ute overhører han et forslag om å drepe en ond pantelånerske og bruke pengene til noe godt. I samme periode mottar han et brev fra moren, der det kommer fram at søsteren skal gifte seg med en mann Raskolnikov ikke kan godta. Dette bidrar til ytterligere tanker rundt det å gjennomføre dette mordet. Han begynner å tenke at det onde ved en slik handling vil oppveies av det gode som kan komme ut av det. Han kan få penger til å fullføre utdanningen sin, samtidig som søsteren og moren kan få sin økonomiske frihet.

I denne delen av romanen møter Raskolnikov også drankeren Marmeladov på en kneipe. Marmeladov bor sammen med sin nye kone, som har barn fra før. Marmeladov har selv datteren Sonja. Ettersom Marmeladov drikker er Sonja tvunget ut i prostitusjon, for å skaffe penger til resten av familien. Denne familien skal senere spille en viktig rolle i romanen.

Raskolnikov setter sine planer ut i handling – men alt går ikke som planlagt. Pantelånerskens gravide søster kommer uforvarende på han og han ser seg nødt til å drepe henne også. I tillegg er det folk på døra, og det ser ut til at det hele skal avsløres med det samme. På en utrolig måte kommer han seg unna – usett! Han takler imidlertid ikke timene og dagene etter mordet spesielt godt. Han faller inn i feber, blir paranoid og tror at alle mistenker han for mordet.

Raskolnikovs søster Dunja og hans mor kommer til byen. De er bekymret over hans tilstand. På dette tidspunktet har også den gamle studievennen til Raskolnikov, Razumikhin kommet på banen. Han skal bli en sentral skikkelse i historien. Han blir raskt tiltrukket av Dunja. Razumikhin fremstår tvers igjennom snill og fornuftig.

Mordet på pantelånersken og søsteren avsløres relativt raskt i den tykke romanen. Spenningen ligger i Raskolnikovs oppførsel og mentale prosesser etter disse drapene. Han har en tanke om at mennesker kan deles i «de ordinære» og «de ekstraordinære», der sistnevnte kategori kan regnes som supermennesker som unntas vanlige lover og regler i samfunnet. Dette gjør det mulig å gjøre en ond handling bare det ligger noe godt i bakgrunnen, ja det er faktisk slik at man da har plikt til å gjennomføre handlingen. Her drar han også fram Napoleon som eksempel.

Raskolnikovs tanker og samvittighet endres mens tiden går pg han tvinges til å ta innover seg hva han har gjort. Store deler av boka handler vel i grunn om Raskolnikovs «straff» og hvordan det er å leve med det han har gjort. Dette, sammen med den ytre handlingen der detektivene forsøker å avsløre han, Marmeladovs tragiske historie, Sonjas påvirkning på Raskolnikov og samspillet med hans egen familie gjør det til en ytterst god bok. Dostojevskij viser stor innsikt i menneskesinnet. Han skildrer følelser og desperasjon på en slik måte at det føles veldig ekte! Timene jeg brukte på denne boka var virkelig vel anvendt, det er en god grunn til at dette er en verdenskjent klassiker. Den fanget virkelig min interesse og står igjen som en av de beste leseropplevelse i 2016.

Terningkast: 6

Om livet i 2016 og 2017

Hvert år pleier jeg å sette meg noen mål – ikke bare på lesefronten, men generelt ting jeg ønsker å gjennomføre i  året som kommer. Dette har jeg også gjort for 2017. Men først passer det seg med en oppsummering av fjorårets mål.

I 2016 skulle jeg:

Få gode resultater på eksamen. Jeg fikk det jeg syntes var den vanskeligste hjemme-eksamenen i min etter hvert lange historie som student. Det var årets lengste uke, den uka jeg satt med den eksamenen, og frustrasjonen nådde nye høyder. Som ventet ble resultatet middels. Heldigvis skulle vi ha en muntlig eksamen også, og dette er en eksamensform jeg mestrer bedre. Karakterene ble slått sammen og jeg endte opp med en B – noe jeg synes er et godt resultat.

Få en jobb jeg trives i. Jeg starta i jobb fem dager etter siste eksamen, på en arbeidsplass jeg har jobbet tidligere. Dette var så godt som drømmejobben!! Dette var et vikariat ut året. Senere fikk jeg to måneders forlengelse.

Lese 36 bøker. Delta i lesesirkelen til Line. Lese tolv nye forfattere. Første mål ble oppjustert og klart med glans, det samme gjelder deltakelse i lesesirkelen til Line. Skal bare få somla meg til å skrive den siste blogginnlegget om Forbrytelse og Straff. Tolv nye forfattere klarte jeg ikke.

Trene regelmessig. Dette definerer jeg som 4 ganger i uka. Siste halvdel av 2016 førte med seg et realt treningsløft. Endelig var treningsgleden tilbake! Jeg hadde et lite håp om å løpe sub50 på 10 km, men klarte det akkurat ikke. Jeg var ikke så veldig lei meg over dette, og satser heller friskt mot 2017.

Det beste med 2016 har vært å få lære mye i ny jobb, jeg har en veldig fin arbeidsplass med gode kollegaer og venner. Spesielt høsten var helt fantastisk på vestlandet og jeg har kjent på hvor mye det å være ute på tur gir meg. I 2017 er jo planen å dra tilbake til Oslo og kjæresten. Jeg har to måneder til i den her jobben, så skal jeg tilbake. Det er ikke verdens enkleste oppgave å få seg ny jobb i hovedstaden, og dette er kanskje noe av årsaken til at jeg er litt avventende til 2017? Har ikke helt den samme nyttårspeppen jeg bruker å ha før et nytt år. Jeg har inntrykket av at arbeidsgivere helst vil ha arbeidstakere som har rett utdanning, utallige kurs som er relevante og i tillegg årevis med erfaring med alt hva den nye jobben innebærer. Med over 50 søkere på en 40 % stilling er det kanskje ikke så rart de tenker slik. Frustrasjonen det å være arbeidsledig/arbeidssøker fører med seg, gjør at det vil være viktig med mål som gir meg glede dette året.

I 2017 vil jeg derfor:

Konkurrere!! Jeg kommer ikke unna å være et konkurransemenneske. Jeg ser for meg å løpe litt flere løp enn tidligere, samt konkurrere i «idretten» min. I dette ligger også det å trene regelmessig, og her vil jeg ligge på minst 4 økter i uka i gjennomsnitt.

Dra til Roma. Dette blir en familietur +. Kjærestene til meg og min søster blir også med. Roma er et sted jeg har hatt lyst til å besøke lenge, så dette blir stas!

Strikkekvelder en gang i måneden. Det er jo litt hyggelig å kunne drive med noe kreativt. Også er det jo enda bedre hvis man kan gjøre det sammen. Må bare lære meg å strikke og snakke samtidig først.

Minst 1 tur ut i naturen i måneden. Dette er kanskje å legge lista lavt, men samtidig vet jeg at det blir hakket mer utfordrende da jeg skal tilbake til asfaltjungelen i Oslo. Tilgjengelighet har mye å si. Det er allikevel så viktig for livskvalitet for meg, så jeg skal være en del i marka altså.

Handle med omtanke. Og ja, dette inkluderer også bøker. Det kan hende dette målet oppstod etter at jeg handlet litt i meste laget på romjulssalg, det fikk meg i hvert fall til å fastlå at jeg ikke trenger flere finklær med det første. Jeg føler at det er litt for lett å skjule seg bak «men jeg handler jo ikke spesielt mye sammenlignet med andre». Så er det kanskje ikke dette det handler om heller, men bare ta ansvar for seg selv og sitt eget forbruk.

Jobbe med en frykt jeg har, som begrenser livet mitt. Her handler det om å få litt mestringsopplevelser og eksponere seg for det man er redd for. Jeg er motivert for endring på dette punktet.

Lesemål 2017

Denne første jobbuka ble hakket tøffere mentalt enn jeg hadde sett for meg, og jeg har brukt litt tid på å omstille meg på vanlige hverdager igjen. Kveldene har for det meste gått med til avslapning og en serie men i går ble den første boka i 2017 fullført. Nå føler jeg meg klar til å ta fatt på et nytt leseår!

Målene for 2017 blir:

Lese minst 3 novellesamlinger.

Lese minst 3 diktsamlinger.

Lese minst én bok av disse forfatterne: Bõlano, Franzen, Márquez, Ferrante, Atwood og Wassmo.

Lese bøkene på kortlisten til bokbloggerprisen i begge klasser.

Lese 24 bøker fra 1001-bøker du må lese før du dør lista.

Delta i Lines lesesirkel.

Bruke biblioteket oftere enn bokhandelen.

Lese tilsammen 45 bøker.

Dette tror og håper jeg er passe ambisiøse mål for året som kommer. Det vanskeligste kan kanskje bli å nå målet om 24 1001-romaner, men samtidig er det bare å lese 2 bøker i måneden så klarer jeg det. Det burde være oppnåelig. Noveller og dikt leser jeg lite av, og jeg ønsker å utvide lesehorisonten litt. I 2016 leste jeg mange nye forfattere, og det er bra – men i 2017 ønsker jeg å få lest litt mer av favorittene jeg oppdaget. I 2016 kjøpte jeg veldig mange bøker, i år skal jeg heller satse på å bruke biblioteket mer.

Leseåret 2016

2017 kom litt raskt på meg og håp om blogging i romjula forsvant i familieselskap. Dette resulterer i at jeg føler meg litt på etterskudd, men jeg regner med at dette løser seg med hyppige blogginnlegg utover uka. De siste 3 månedene av fjoråret leste jeg 13 bøker. Statistikken for hele året blir altså følgende:

21/15 1001 bøker lest.

6/12 nye forfattere lest.

32 bøker skrevet av kvinner, 26 av menn.

24 norske romaner lest. 5 utgitt i 2016.

58/50 bøker lest.

Jeg har vært raus med stjernene på slutten av året og har gitt hele fire bøker toppscore på goodreads. «60 damer du skulle ha møtt» åpnet øynene mine for sterke og modige kvinner som har bidratt til at jeg har friheten jeg har i Norge i dag. Morsom bok i tegneserieform som gir en smakebit på spennende kvinneskikkelser. Jeg har lyst til å lese mer inngående om flere.

I desember startet jeg på enda en tjukk bok, og kjente jeg var litt skeptisk til hele greia. Hadde sett for meg at russerne var litt vanskelige? Heldigvis viste det seg at jeg elsket «Forbrytelse og Straff». Anmeldelse her kommer!! «Åndenes hus» og «Hjulskift» er også bøker som har imponert meg på slutten av året.

Sett under ett har 2016 vært et fantastisk bokår. Det er lenge siden jeg har lest så mange bøker, og i tillegg har det vært god lengde på flere. Jeg har lest flere kvinner enn menn (yay!), jeg har hatt full deltakelse i Lines lesesirkel, og jeg føler selv jeg har lest variert og godt. Det eneste målet jeg ikke når er det å lese 12 nye forfattere. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med egen måloppnåelse. Nå er det på tide å sette nye mål, de kommer jeg tilbake til i eget innlegg.

God jul

En av overgangene fra å være student til å entre voksenlivet er det at man må jobbe ganske tett opptil jul. Resultatet er at jeg alltid føler julaften kommer så brått. Plutselig er den her – i dag er dagen!

Julaften for meg er forbundet med Tre nøtter til askepott, kanskje en liten formiddagsgåtur, kirkebesøk og god middag hos familie. I år blir vi kun oss nærmeste, litt uvant ettersom vi vanligvis er en ganske stor gjeng, men det skal nok bli koselig det også. Kjæresten er med på julefeiring for første gang, og det blir jo også hyggelig. Ellers har mamma som vanlig fortalt meg 90 % av gavene mine, så de største overraskelsene, de tror jeg uteblir under juletreet i år.

Så fortsetter romjula med tradisjonell julefrokost her hos oss 1.juledag, før det blir middager her og der blandet med litt trim. I år skal jeg virkelig utnytte dagslys for det det er verdt, man setter så utrolig mer pris på det da man vanligvis går i mørket til og fra jobb. Det skal også bli fint å være litt med venner som man kanskje ikke ser så ofte til vanlig. En av planene mine er også å se en tv-serie fra start til slutt sittende mykt i sofaen med et internett som fungerer. Lesinga tar jeg litt som det kommer, jeg har lest mye i hele år og føler ikke for å ha så mange forventninger knytta til hva jeg skal lese i ferien.

Ønsker dere alle en god og fredelig jul!

En liten oppsummering

Jeg drister meg til en oppsummering av adventsprosjektet mitt én dag før tida. Nå har jeg blogget 23 dager på rad og innlegget for morgendagen er forhåndsskrevet for å kunne nyte julaften sammen med min familie. Det har vært lærerikt å forplikte seg til daglig blogging, man får virkelig utfordret skrivegløden sin. Det er virkelig ikke alle dager man føler at man har noe å komme med – og på «vanlige dager» ville jeg nok bare droppet å blogge. Forpliktelsen i dette prosjektet har ført til at jeg har måtte holde ut litt lenger og vridd hodet til jeg har kommet på noe å dele. Ikke alt har vært like kreativt og gjennomarbeidet, men jeg har i hvert fall publisert innlegg daglig. Jeg ser jo at jeg «gir opp» ganske raskt i perioder jeg ikke er så motivert, og det er jo noe jeg muligens kan jobbe litt med i 2017. Å blogge daglig har også kanskje senket terskelen litt? Det er jo min blogg og jeg som bestemmer hva jeg har lyst til å skrive og publisere. Det trenger ikke være innlegg man har jobbet med i dagevis før man publiserer.

Det er ikke til å komme ifra at daglig blogging faktisk er ganske tidkrevende, i hvert fall da man har fulltidsjobb, trening, hobbyer og venner å bruke tid på også. Jeg ser at adventsblogginga i størst grad har gått utover lesetiden min. Jeg er glad jeg har fullført utfordringen, men ser ingen behov for å føre «blogge hver dag» opp på lista over mål for 2017.

Vel, nok om blogging. Det er lille julaften og jeg og kjæresten skal utover dagen reise til mitt barndomshjem, der vi skal feire jul. Det er alltid noe eget med det å komme hjem til jul! Formen min er forsatt ikke helt på topp, så det kan se ut som at første del av juleferien blir tilbragt på sofaen. Litt irriterende, men det kunne vært verre. Nå gjelder det bare å være litt tålmodig og ikke sette i gang med hard trening for tidlig. Treningsmessig ble ikke desember helt den måneden jeg hadde forestilt meg, men sykdom er det vanskelig å gjøre noe med. Nå gjelder det bare å slappe av og godta at det ble sånn, så kommer jeg sterkere tilbake på treningsfronten i 2017.

Tbr 2017

Da jeg flytta til vestlandet tidlig i sommer hadde jeg med meg en ganske stor bunke med bøker. Jeg har lest en god del av dem, men har ikke kommet igjennom alle. Nye bøker har også kommet til og det har blitt forandringer på prioriteringsrekken. Nå nærmer det seg jul og foruten å lese ut Forbrytelse og Straff kjenner jeg for å ha få fastsatte leseplaner. Det er tid for familiehygge og se venner og kjæreste. Jeg trenger dessuten å ha en liten pause fra målrettet lesning, før jeg er klar med nye lesemål for 2017.

Dette er noen av bøkene som jeg trodde jeg skulle få tid til i 2016, men som må vente til 2017:

img_2145«Elskede» av Toni Morrison. Denne har jeg hørt så mye bra om at forventningene er ganske høye. Det kan jo være farlig, men jeg har et håp om at Morrison innfrir her altså.

«Sataniske vers» av Salman Rushdie. Det er jo alltid litt spennende å lese bøker det har vært mye oppstyr rundt. I India og flere andre land var denne boka bannlyst, på grunn av blasfemisk innhold.

«En bønn for Owen Meany» av John Irving. Denne fant jeg i mammas bokhyller hjemme. Jeg har likt det jeg har lest av Irving tidligere og regner egentlig med at dette er en god bok også.

«Rosens navn» av Umberto Eco. Denne har jeg somla litt med fordi jeg har hørt rykter om at den kan være litt krevende. Det er vel på tide å finne det ut.

«Denne flammende verden» av Siri Hustvedt. Denne stod i utgangspunktet på sommerens leseliste, men av en eller annen grunn ble det bare ikke tid til den. Ser fram mot å lese enda en bok av en forfatter jeg liker godt.

Å være ute

Desembermørket tærer på meg. Hver morgen da jeg går til jobb blir jeg litt sånn «er det virkelig så mørkt?» De verste dagene der skyene har hengt tungt har det føltes grått hele dagen. Da klokka er 16 og det er på tide å gå hjem igjen er det like bekmørkt og samme følelse slår meg.

Det virker veldig lenge siden, men det er jo egentlig ikke det. Det er ikke lenge siden den fantastiske høsten! Høsten i år er den fineste jeg har hatt på vestlandet. Jeg har utnyttet det så godt jeg har kunnet og har vært hyppig ute på tur. Det har vært både fint, slitsomt, tungt, skummelt (litt høydeskrekk hehe), bra, ensomt, sosialt og fantastisk. Jeg føler på mange måter jeg har gjenoppdaget gleden jeg har av å være ute i naturen.

Jeg har vært flink til å si ja da andre har invitert meg med, men jeg har også utforsket nærmiljøet alene. Sett muligheter og kommet meg avgårde. Jeg har gått på tur med venner og bekjente, jeg har blitt med søstera mi ut til det fine punktet ved fjorden, jeg har sittet på toppen av et fjell mamma aldri trodde hun skulle klare og komme opp på og jeg har holdt på å blåse bort på en av toppene borti her. Jeg har kjent det svi i beina og lungene, jeg har vært sulten og lei, men også kjent på overskudd og energi.

Jeg har vært fylt av takknemlighet over den vakre naturen og virkelig følt meg heldig som kan få ha sånne opplevelser.

img_2048

 

Topp 3

Topp 3 mursteinsromaner:

  1. Monstermenneske av Kjersti Annesdatter Skomsvold
  2. 2666 av Roberto Bolaño
  3. Shantaram av Gregory David Roberts

Topp 3 tynne:

  1. Hver morgen kryper jeg opp fra havet av Frøydis Simonsen
  2. Merkelig vær i Tokyo av Hiromi Kawakami
  3. Alle utlendinger har lukka gardiner av Maria Navarro Skaranger

Topp 3 1001-bøker lest:

  1. Kjærlighet i koleraens tid av Gabriel Gárcia Márquez
  2. Alberte og Jakob av Cora Sandel
  3. Åndenes hus av Isabel Allende

Topp 3 trilogier/serier:

  1. Harry Potter av J.K. Rowling
  2. Alberte trilogien av Cora Sandel
  3. Trilogien om Folket på Finnskogen av Britt Karin Larssen

Topp 3 nye norske jeg vil lese:

  1. Hennes løgnaktige ytre av Selma Lønning Aarø
  2. Havende av Gunstein Bakke
  3. Amundsen av Espen Ytreberg