1001-bok: Onkel Toms hytte

Stikkord

Harriet Beecher Stowe

Bok: Onkel Toms hytte

Forfatter: Harriet Beecher Stowe

Umiddelbar tanke: Det første som slår meg er hvor sterkt den kristne tro og tanke står igjennom hele boka.

Handling: I denne romanen følger vi flere personer. En av de er Onkel Tom. Han er en from kristen mann som setter sin ære i å være en ansvarsfull tjener overfor sine herrer. Vi møter også rengjøreren Eliza, og hennes sønn Harry. Alle tre befinner seg i begynnelsen av historien hos Mr. Shelby og hans kone Emily Shelby. De er vennlige mot sine slaver og spesielt Emily har lett for å knytte seg til sine nærmeste, i dette tilfellet Eliza og lille Harry. Dessverre har Mr. Shelby satt seg selv i gjeld og blir nødt til å selge Tom til en slavehandler. Slavehandleren får øye på Harry, og vil kjøpe han også. Eliza overhører dette og bestemmer seg for å rømme for å unngå at hun og Harry blir skilt.

Eliza rømmer nordover, og selv om det ved flere anledninger er nære på, klarer hun å berge seg og Harry gjennom de kritiske første dagene av flukten. Senere treffer hun igjen sin mann, George, som også er på rømmen. De setter sammen kursen for Canada.

Onkel Tom har innfunnet seg med sin skjebne. Han legger sitt liv i hendene på Gud. Sammen med slavehandleren reiser han nedover Mississippi-elva. Vennlig og trofast som han er, skaffer han seg raskt en venn i lille Eva fra New Orleans. Han redder henne fra å drukne, og i takknemlighet kjøper Evas far, August St. Clare Tom. Tom får en fin tid hos denne familien. Eva er kristen og hun bidrar til at Toms tro blir sterkere og tryggere. Hun er limet i familien, holder det skrøpelige forholdet mellom moren og faren i sjakk, sjarmerer sin kusine Ophelia og går foran som en fullstendig fordomsfri og nærmest helgenaktig skikkelse.

Eva er aldri ment å skulle være lenge på denne jorden. Etter en sykdomsperiode blir hun svakere og svakere. Hun dør, men ikke uten å sette sterke spor i menneskene rundt seg. Hennes far lover å sette Tom fri. Før han rekker dette blir han knivstukket, og Tom blir solgt til slaveeieren Simon Legree.

Legree er en forferdelig mann, som opererer under filosofien om at det er bedre å kjøre niggere hardt, «bruke de opp», og heller kjøpe nye fortløpende. Han er en tyrann, og bestemmer seg for å knekke Tom, som han ikke kan fordra. Tom nekter å piske sine medslaver og hjelper de som han ser trenger det ute på bomullsmarka. Legree får et sterkt hat for Tom og pisker han nesten til døde flere ganger. Det er vanskelig for Tom å holde fast ved troen i denne delen av sitt liv. Han opplever to syn, et fra Eva og et fra Gud. Disse gir han fornyet styrke og kraft i det å være en trofast kristen livet ut.

Min oppfattelse av boken: Romanen ble utgitt i 1852 og skal ha vært en svært viktig inspirasjonskilde for kampen mot slaveriet. Den solgte godt, takket være en spennende historie og Stowes politiske og kristenhumanistisk budskap – slavene skulle og måtte frigjøres! I senere tid har boken fått kritikk for å bidra til å skape flere stereotyper av afrikanere.

Jeg likte romanen svært godt, uten at jeg helt klarer å sette ord på hva som gjør at jeg synes den er så god. Kanskje er det en blanding av at den har vært så viktig rent historisk, at den opererer med klare budskap og har en spenning som holder hele veien. Jeg har vel også en tendens til å like romaner med mange fortellinger og bipersoner, og det får jeg til de grader her.

Boka er veldig tydelig på at slaveri ikke burde eksistere. Slavene burde i stedet utdannes og få sin frihet. Denne problemstillingen utforskes godt da Tom er hos St.Clare. Kusinen Ophelia fra nord mener slavene bør befries og gis utdanning, men har samtidig store fordommer. Hun får ansvar for utdanningen til lille Topsy, et lite barn som påstår hun er «født slem» og ikke responderer på noenting av det Ophelia prøver, før hun tilslutt overkommer egne fordommer og gir Topsy kjærlighet.

Det forferdelige ved å splitte familiene og bli solgt som en gjenstand uten følelser ligger som et bakteppe gjennom hele historien. Sentralt er jo Onkel Toms familie, de gjør alt de kan for å skaffe penger for å få han tilbake. Splittelsen av familier kan også føre til at enkelte velger å ta livet av både seg selv og/eller sine barn for å unnslippe skjebnen de er tiltenkt. Romanen fører også en forståelse for hvorfor mennesker gjør onde handlinger og hva et liv i nød kan tvinge andre til å gjøre.

Kristendommen og mulighet for frelse er viktige budskap i boka. Spesielt Eliza, Tom og Eva har viktige roller her. Alle finner styrke i Gud og oppmuntrer sine medmennesker til å gjøre det samme. Det står veldig klart for leseren at Stowe mente kristendommen ikke var forenlig med slavehold.

Dette er en bok for deg som: ønsker å lese en bok om slaveriet sett fra slavenes øyne.

Terningkast: 5

 

Reklame

Samleinnlegg 1001-bøker; Fowles, McEwan, Tartt og Wassmo

Stikkord

Donna Tartt, Herbjørg Wassmo, Ian McEwan, John Fowles

I år har jeg hatt et litt større fokus på å lese litteratur fra lista «1001-bøker du må lese før du dør» enn tidligere. I tillegg til samlesing i lesesirkelen til Line, skal jeg komme igjennom en del på egenhånd. Det er et morsomt og ambisiøst prosjekt, og 1001-appen min beregner at jeg er ferdig da jeg er 79 år gammel. Hvis jeg fortsetter å lese 2 bøker i måneden da.

Det blir ikke fullverdige omtaler fra alle bøkene, men jeg tenkte det kunne være fint å ha noen samleinnlegg. Det her er jo tross alt et ganske stort prosjekt som fortjener plass på denne etterhvert så litteraturorienterte bloggen.

Her følger noen ord om fire 1001-bøker jeg har lest i år.

Magikeren av John Fowles. Hovedpersonen i boka er den unge engelskmannen Nicholas Urfe. Han tar en post som lærer på en gresk øy. Han har lagt bak seg et forhold til australianeren Allison. De brevveklser, men glir fra hverandre. Nicholas finner den greske øya ekstremt kjedelig og blir deprimert og desillusjonert. Møtet med den greske millionæren Maurice blir et vendepunkt. De utvikler et spesielt forhold. Samtidig blir Nicholas dratt inn i Maurices psykologiske spill og klarer ikke skille hva som er virkelig og ikke. Han forelsker seg i Lily, men vet ikke om hun er en psykiatrisk pasient eller bare fanget under Maurices klør. For å gjøre det hele enda vanskeligere møter han Allison igjen, og tilbringer en fantastisk helg sammen med henne. Nicholas er forvirret og synker bare lenger og lenger inn i uvirkelighet.

Dette er en stor roman! Har ikke lest noe lignende. Den er kompleks og består av mange ulike historier og mennesker, og i tillegg har den et preg av detektivhistorie over seg, noe som fungerer godt og gjør det til en spennende bok. Samtidig stiller denne boken spørsmål til hva som egentlig er sannhet og virkelighet i vår eksistens. Et interessant og tidvis frustrerende verk, jeg som leser aner heller ikke hva som er sant og virkelig her.

***

Hjelp fra fremmede av Ian McEwan. Dette er en kort roman om et engelsk par på ferie på en øy. Mary er skilt og har to sønner fra tidligere, men er nå sammen med Colin. De har et godt forhold, men kjeder seg raskt på øya. En kveld møter de Robert, som tar de med på en bar, og senere til huset sitt der de møter hans kone Caroline. Vi får høre deres bakgrunnshistorie, og raskt får Mary og Colins ferie en uhyggelig twist.

Dette var midt første møte med Ian McEwan, og jeg kan godt forstå kallenavnet «Ian MacaBre». Det ble litt vel voldsomt for meg og det blir nok en god stund før jeg tar opp en roman til av han.

***

Den hemmelige historien av Donna Tartt. Richard flytter til Hampden og blir medlem av en spesiell studiegruppe. De studerer gresk under den eksentriske, men dyktige Julian. Gjengen består av Francis, tvillingene Charles og Camilla, Henry og Bunny. Under en seanse har de fire første drept en mann. Bunny oppdager det og blir raskt en trussel for de andre. Han skildres bortskjemt og usympatisk. Richard har fått kjennskap til drapet, og det er også til han Bunny først betror seg og viser at han har blitt en alvorlig trussel. Hva skal de gjøre? Og hva blir konsekvensene?

Jeg hadde egentlig ganske høye forventninger til denne, fordi jeg syntes «Stillitsen» var en av de bedre bøkene jeg leste ifjor. Dessverre innfridde den ikke. I perioder er den direkte kjedelig. Det er ekstremt mye skildring av fyll og setningen «han/hun tar seg en sigarett» forekommer tusen ganger kjennes det som. Det blir for mye, leseren har skjønt hva slags miljø det er snakk om og det er ikke behov for alle disse gjentakelsene. Boka har heldigvis sine gode sekvenser, noe som redder den fra totalt slakt.

***

Huset med den blinde glassveranda av Herbjørg Wassmo. Tora er ei ung jente som bor sammen med sin mor Ingrid og sin stefar Henrik i Vesterålen. Handlingen er lagt etter krigen, og Tora er tyskerunge. Hun blir misbrukt av sin stefar og kjenner på skam og fortvilelse. Toras mor sliter for å få endene til å møtes og klarer ikke gi Tora kjærlighten og bekreftelsen hun trenger. Heldigvis er ikke alt mørkt. Lyspunktene har Tora sammen med sin tante Rakel og hennes mann Simon. Hun dagdrømmer også om sin egentlige far og sin farmor, som jo må elske henne? Det blir en nødvendig virkelighetsflukt i et hardt liv.

Dette er første bok i en trilogi om Tora. Det er mye tragedie, men heldigvis lyspunkter også. Og det er nettopp her Wassmo er flink – hun skildrer begge deler like godt og som en naturlig del av historien. Hadde alt bare vært svart tror jeg det hadde blitt en tøff roman å komme igjennom. Boken er i underkant av 200 sider, og den kunne gjerne vært lengre, for å få et fyldigere inntrykk av både Tora og bipersonene. Ettersom dette er starten på en trilogi er det grunn til å tro at dette kommer i de neste bøkene.

1001-lesesirkel: Doktoren mister en pasient

Stikkord

Agatha Christie

Bok: Doktoren mister en pasient

Forfatter: Agatha Christie

Sjanger: Krim

Umiddelbar tanke: Hercule Poirot fungerer selvfølgelig like godt i bokformat som på tv-skjermen.

Handling: Boken starter med å beskrive dødsfallet til Fru Ferrars, en kvinne ryktene sier drepte sin mann med gift. Dr. Sheppard blir naturligvis innkalt ved dødsfall i landsbyen, også i dette tilfellet. Han er fortellerstemmen i denne boka og bor sammen med sin søster Caroline, som blir beskrevet som en riktig sladrekjerring.

Noe av sladderet i landsbyen omhandler forholdet Fru Ferrars hadde til enkemannen Roger Ackroyd. Det sies at de kom svært godt overens og at det var muligheter for et  framtidig giftemål mellom dem. Det er nettopp Roger Ackroyd som ber doktoren til middag, for å diskutere en viktig sak med han. I fortrolighet forteller Ackroyd doktoren at Fru Ferrars har blitt offer for pengeutpressing og derfor har valgt å ta livet av seg selv.

Doktor Sheppard går hjemover igjen, men får senere på kvelden en telefon – Ackroyd er funnet drept inne på rommet!

Mistanken rettes raskt mot Ackroyds egen stesønn – Ralph Paton, som er som sunket i jorden. Forloveden hans, Flora, ber Hercule Poirot – den kjente detektiven om hjelp til å løse saken. Hun er sikker på at forloveden er uskyldig. Poirot får kjennskap til hemmelighet etter hemmelighet fra sentrale personer i historien, med doktor Sheppard som sin medhjelper.

Min oppfattelse av boka: Dette er den første Agatha Christie boka jeg har lest, selv om jeg er kjent med figuren Poirot fra tv. Jeg får det jeg trodde jeg kom til å få; mange mistenkte med ulike motiv og en hemmelighetsfull Poirot som holder kortene tett til brystet.

Jeg synes boka er lettlest, det er en god flyt gjennom historien. Det er likevel ganske mange personer å forholde seg til, med ulike historier som igjen har betydning for løsningen. Man må følge med for å ikke falle av. Det mest imponerende med boka er nok avslutningen. En ting er sikkert – jeg klarte ikke å forutsi den.

En av tankene som slår meg er hvor tidløst Agatha Christie skriver, det fungerer den dag i dag, og det er en god prestasjon! Dette blir ikke den siste Agatha Christie-romanen jeg leser.

Dette er en bok for deg som: setter pris på en klassisk krimhistorie

Terningkast: 4/5

1001-lesesirkel: Kjærlighet i koleraens tid

Stikkord

Gabriel Garcia Marquez

Bok: Kjærlighet i koleraens tid

Forfatter: Gabriel Garcia Márquez

Sjanger: google påstår magisk realisme, jeg er mer usikker

Umiddelbar tanke: herregud, jeg er glad jeg ikke ga meg en av de mange gangene i begynnelsen jeg klagde til kjæresten om hvor krevende jeg synes boka var

Handling: Dette er en kjærlighetshistorie som foregår gjennom et helt liv. Vi møter Florentino Ariza som forelsker seg i Fermina Daza. De innleder en heftig brevveksling som foregår over år, Florentinos brev skildres som paniske og febrilske i sin kjærlighet til henne, lidenskapen er stor. Hun er mer tilbakeholden, men likevel elsker hun han høyt. Ulykken er stor da faren til Fermina avviser romansen, bryter opp og legger ut på reise sammen med datteren. De klarer likevel å fortsette forholdet, og endelig reiser Fermina og faren hjem. Fermina og Florentino har aldri egentlig vært alene på tomannshånd, men en dag skjer dette. Fermina opplever møtet som «å komme til seg selv igjen» og bestemmer seg for å avvikle romansen. Han føles kun som en skygge, ingen virkelig person som setter spor.

Fermina Daza blir senere gift med doktor Juvena Urbino, han er en mektig skikkelse i byen og spiller en viktig rolle i bekjempelsen av kolera. Han må kjempe for å vinne kona, som i begynnelsen slett ikke vil ha han. Ekteskapet deres skildres gjennom boka. Fra den herlige forelskelsen og begjæret som driver de begge to i begynnelsen av forholdet, til ulykkelige år fanget i svigerfamiliens klør, reiser som gjør Fermina Daza lykkelig, deres vaner og uvaner i samlivet og den store krisen som ble til en atskillelse på to år. Hele tiden stilles spørsmålet: Er det egentlig kjærlighet – det de føler for hverandre?

Florentino derimot, er aldri i tvil, Fermina Daza er hans livs største kjærlighet. Han kommer aldri over tapet av henne, men han finner måter å overleve på, måter som døyver savnet etter henne. Andre kvinner! Han har hundrevis av affærer med andre kvinner. Han blir glad i mange av dem, men allikevel gifter han seg aldri, og han gir heller aldri opp Fermina Daza. Han forteller seg selv at han bare må være tålmodig til doktor Juvena Urbino dør, så kan han gjøre et framstøt. I løpet av alle disse årene han venter treffer han på ekteparet med jevne mellomrom, og dette er alltid forbundet med både glede og sorg for han.

Det skal gå over 51 år etter den første avvisningen, før går det slik han har forestilt seg så lenge, doktoren dør og det er Florentino sin tur til å kjempe for kjærligheten.

Min oppfattelse av boka: Det tok meg tid å komme inn i boka. Det er flere årsaker til dette. Rent språklig sett er dette en krevende bok. Det er lange setninger, ingen avsnitt eller kapitler. I det hele er det et beskrivende språk som krever en del av leseren. Dette er ikke en bok man klarer å lese på t-banen eller slappe av med på sofaen etter en lang dag. Jeg var nesten klar til å gi den opp, og klagde både titt og stadig om manglende motivasjon for å komme meg igjennom.

I de fleste tilfeller der jeg ønsker å legge fra meg bøker, forsvinner ikke den følelsen, selv om jeg fullfører boka, og det er sjelden en god leseropplevelse for meg. Slik ble det ikke med Kjærlighet i koleraens tid. Det er flere årsaker til det. Jeg ble mer vant til språket, hadde litt mer overskudd, kom inn i handlingen og det ble mer driv i fortellingen. Plutselig var det helt uaktuelt å legge den fra seg. Da jeg ble ferdig var vel ordene til kjæresten noe sånn som: «åååh, for en vakker bok!!»

Kjærlighet i koleraens tid er en kjærlighetshistorie, som skildrer ulike former for kjærlighet og samliv. Vi blir kjent med den ultimate, «store kjærligheten» som Florentino har til Fermina, men vi er også vitne til mye forskjellig kjærlighet gjennom hennes første ekteskap og hans mange affærer. Skildringene i boka er så realistiske, personene beskriver og vises med alle sine sider, også de «mindre gode». I tillegg er det humor i boka, jeg både smiler og ler for meg selv flere ganger. Den skildrer livet så fint, med alt det innebærer. Det er store øyeblikk og det er store nederlag, slik jeg vil tro de fleste mennesker opplever i løpet av et liv. Alderdommen skildres på en realistisk nydelig måte og slutten er så innmari vakker. Jeg er så glad jeg kom meg igjennom den litt treige starten, for dette er en av de beste bøkene jeg har lest. Jeg tror jeg må lese den igjen snart.

Dette er en bok for deg som: ønsker å lese en vakker kjærlighetshistorie som allikevel aldri føles klisjefylt eller klam

Terningkast: 5

 

1001-lesesirkel: Trekkoppfuglen

Stikkord

Haruki Murakami

Bok: Trekkoppfuglen

Forfatter: Haruki Murakami

Sjanger: moderne realisme med en tvist av surrealisme

Umiddelbar tanke: Her var det mange historier – flaks at Murakami skriver så godt!

Handling: I denne boka introduseres vi for Toru Okada. Han er for tiden arbeidsledig, og bor sammen med kona Kumiko og katten Noburu Wattaya, oppkalt etter Kumikos bror. Katten deres har forsvunnet, og Okada blir sendt ut på leting. Her treffer han ei ung jente ved navn Mai Kashara. Hun kaller Okada for Trekkoppfugl. Navnet henspiller også på en fugl Okada hører i sin egen hage.

I forbindelse med kattens forsvinning kontakter Kumiko en klarsynt ved navn Malta Kano, og senere kommer også søsteren Kreta Kano inn i bildet. Litt inn i historien forsvinner Kumiko. Okada er fra seg og prøver å få de klarsynte kvinnene til å hjelpe han i letingen etter kona. Han tror at det er svogeren Noburu Wattaya som skjuler henne.

En annen person Okada møter, er løytnant Mamiya. Vi får høre hans historie om japanernes okkupasjon av Mandsjuria. Mamiya blir forlatt i en brønn for å dø, noe som fører til at Okada selv blir fristet til å sitte i en brønn. Han kryper ned i en brønn ved et ubebodd hus. Her skjer det flere surrealistiske hendelser. Okada vil gjerne kjøpe tomten og ser seg om etter en jobb. Slik treffer han Muskat Akasaka og hennes sønn Kanel. De driver et firma som hjelper kvinner. Okada blir deres ansatt, og får slik penger til å kjøpe tomten ved brønnen. Hendelser i brønnen bidrar til oppklaring av hva som skjedde med Kumiko.

Min oppfattelse av boka: Mange historier gjør at det kan være litt vanskelig å føle den «røde tråden» i boka, men samtidig skriver Murakami såpass godt at bihistoriene føles som en berikelse.

Dette er en god bok, spennende og rik på både historie og historier. Selve Okada er kanskje ikke bokas mest spennende person, han skildres som en litt forsiktig mann som er fastbundet i sin egen bedagelighet – eksempelvis gjør han ikke noe framstøt for å få en ny jobb før han finner ut at det ikke er noen vei utennom. Han utvikler seg utover i boka og gir aldri opp å finne ut hva som har skjedd med kona Kumiko. Av de andre karakterene finner jeg spesielt Løytnant Mamiya interessant og hans dramatiske historie er god lesning. 2/3 deler ut i boka faller jeg litt av, der ble det brått litt mye å forholde seg til. Avslutningen kunne også vært bedre. Tiltross for dette har Murakami en egen måte å dra meg inn i hans univers igjen. Personlig synes jeg dette er en av de beste Murakami-bøkene jeg har lest.

Dette er en bok for deg som: har konsentrasjon til å komme seg igjennom en 600siders bok med spennende karakterer og historier.

Terningkast: 5

2015 i bøker

Stikkord

C.S. Lewis, Cora Sandel, Donna Tartt, Ida Hegazi Høyer, Jane Austen, Karin Slaughter, Kjersti Annesdatter Skomsvold, Lars Saabye Christensen, Rohinton Mistry

I fjor satte jeg meg som mål å lese 35 bøker. Med god innsats i juledagene gikk det akkurat. Her følger en kavalkade over bøker lest i 2015.

Årets beste: Alberte-trilogien av Cora Sandel. Endelig ble disse lest, etter å ha snakket om det i mange år. Og det angrer jeg ikke på – disse går rett inn på favorittlista.

Årets murstein: «Magnet» av Lars Saabye Christensen. Den passer egentlig veldig dårlig som «T-bane-bok», men allikevel fikk den være med mange turer fram og tilbake til skolen. Jeg liker den, men hvor godt klarer jeg ikke helt å bestemme meg for.

Årets morsomste: Ingen av de bøkene jeg leste i fjor fikk meg til å gapskratte. Allikevel er det noen bøker som mer enn andre inneholder humoristiske element. «Stolthet og fordom» av Jane Austen er en av dem.

Årets raskest glemte: «Fedrenes synder» av Karin Slaughter. Jeg husker faktisk ikke hva den handlet om, husker bare at jeg leste den i påsken og at det hele var under middels.

Årets treigeste: Narnia-bøkene. Begynte på de i jula, og har kommet meg igjennom tre. Av en eller annen grunn synes jeg de går fryktelig treigt. Må ta meg sammen i januar og komme meg igjennom de fire siste også.

Årets midt på treet: «Familieanliggender» av Rohinton Mistry. Den når dessverre ikke helt opp til «Balansekunst» av samme forfatter, selv om det er den samme kampen for tilværelsen i begge bøker.

Årets sterkeste: «Monstermenneske» av Kjersti Annesdatter Skomsvold. Det må være forferdelig å ha ME og bo på sykehjem i en alder av 20. Det er ikke bare ME som gjør dette til en sterk bok, hele historien og livet til Kjersti kryper under huden på deg. Det er en fantastisk bok.

Årets overraskelse: «33» av Kjersti Annesdatter Skomsvold. Denne romanen overrasket meg veldig. Det kan hende jeg hadde forventet meg en roman lignende «Monstermenneske». Det fikk jeg ikke. Romanen preges av surrealisme og er totalt ulik «Monstermenneske».

Årets skuffelse: Unnskyld av Ida Hegazi Høyer. Etter å ha lest veldig mye skryt av denne, så traff den meg ikke helt slik jeg hadde trodd den kom til å gjøre. Jeg klarer å se hvorfor andre synes den er en god og sterk bok, men den passet bare ikke meg helt.

Årets mest spennende: «Stillitsen» av Donna Tart. Selv om denne også er fryktelig lang, er den såpass spennende at det ikke føles sånn. Deilig å lese en bok man ikke har lyst til å legge fra seg.

Kafka på stranden

Stikkord

Haruki Murakami

Bok: Kafka på stranden

Forfatter: Haruki Murakami

Sjanger: fantasy

  Umiddelbar tanke: altså – virkelig?

Handling i twitter-format: Boka introduserer oss for en parallellhistorie der vi følger Kafka Tamuras opplevelser i byen Takamatsu og Nakatas reise for å finne steinen til veien inn.

Handling med litt flere ord: Kafka Tamura har rømt hjemmefra som 15 åring, for å unnslippe faren og en spådom omhandlende moren og søsteren. Han kommer frem til byen Takamatsu. Her finner han frem til et privat bibliotek, der han blir venn med resepsjonisten Oshima og Saeki, bestyrerinnen. Etter en merkelig hendelse der han våkner med blod på hendene flytter han inn på et rom i biblioteket. En del av Kafkas reise handler også om en lengsel etter å finne igjen moren og søsteren. Han begynner å undre seg om Saeki kan være sin mor, samtidig som han føler et veldig begjær for henne.

Nakata er «litt dum i hodet» etter en merkelig ulykke som skjedde da han var liten. Etter dette kan han ikke lenger lese, men han har en spesiell egenskap – han kan snakke med katter. Det er leting etter en katt som fører han til den mystiske «Johnnie Walker» og dette er begynnelsen på en lang reise. Han møter en lastebilsjåfør som hjelper han og sammen leter de etter steinen til veien inn.

Min oppfattelse av boka i twitter-format: En bok som dessverre mister meg i altfor mange løse tråder.

Min oppfattelse av boka med litt flere ord: Begynnelsen var svært lovende – vi blir kjent med Kafka Tamura og hans grunner til å reise hjemmefra. En søken etter mor og søster blir påbegynt, samtidig som vi blir kjent med flere interessante bipersoner som bidrar til spenning. Vi blir også kjent med Nakata, hans bakgrunn og det at han kan snakke med katter. Her er boka drivende god! Dessverre opprettholdes ikke dette. Viktige hendelser (f.eks. Jonnie Walker sekvensen) blir hengende i løse luften uten noe forsøk på oppklaring. Dette er bare ett av flere momenter i boka som ikke har noen innvirkning på det som kommer senere i historien. Man blir sittende med følelsen av «hvorfor i alle dager er dette med?» Boka er i tillegg for lang. Jeg sitter igjen med tanken om at ja, selvfølgelig er dette fantasy, men det hele blir litt for surrealistisk for egen del.

Dette er en bok for deg som: ønsker et 1001-kryss?!

Terningkast: 3.

Bokanmeldelse: Life of Pi

Stikkord

Yann Martel

Bok: Life of Pi

Forfatter: Yann Martel

Sjanger: Fantasy

 

Umiddelbar tanke: tror jammen jeg må se filmen også.

Handling i twitter-format: Pi – en indisk hinduistisk, kristen og muslimsk gutt overlever i en livbåt etter et skipbrudd sammen med den bengalske tigeren Richard Parker.

Handling med litt flere ord: Pi er en indisk gutt med en familie som eier en dyrehage. Pi er ikke som alle andre – han er hindu, men praktiserer også islam og kristendommen. Det er tøffe tider for zoo-eiere, og familien bestemmer seg for å selge dyrehagen og flytte til Canada. Familien og flere av dyrene befinner seg ombord i båten Tsimtsum. Etter fire dager på båten våkner Pi av et brak og bestemmer seg for å gå og utforske hva det var som skjedde. Båten synker raskt – Pi blir kastet ombord i en livbåt. Der er han ikke alene – både en hyene, en skadet zebra, en rotte, en orangutang og en bengalsk tiger med navn Richard Parker er også med. Det hele utspiller seg til å bli en maktkamp – hvordan overlever man til sjøs i en liten livbåt med en tiger ombord?

Min opplevelse av boka i twitter-format: Denne boka bevarer spenningen gjennom nesten 200 siders beskrivelse av tilværelsen i en livbåt på en imponerende måte.

Opplevelse med litt flere ord: Den første delen av boka gikk litt treigt, jeg kom ikke ordentlig inn i den før skipbruddet gjorde sitt for spenningen. Etter det var driven i boka upåklagelig. Jeg synes Martel er flink til å skildre hvordan desperasjon og overlevelsesinnstinkt får Pi til å ta valg han ikke er stolt av. Pi er en smart og oppvakt gutt, han er en god stemme gjennom boka. Richard Parker er også en karakter man blir fascinert over. Det beste med boka er det at jeg ikke har lest noe annet som den. Jeg elsker originaliteten. Slutten er prikken over i`en: hva skal man egentlig tro på?

Dette er boka for deg som: takler en surrealistisk handling og vil lese en genial bok.

Terningkast: 5

Bøker lest

Stikkord

Bjørn Sortland, Ingelin Røssland, Marianne Fredriksson

Før var jeg tidenes lesehest. Jeg slukte alt jeg kom over. Nå er det vanskeligere å sette seg ned med skjønnlitteratur. Etter en dag på biblioteket med (tung) faglitteratur er det ikke like fristende å ta opp enda en bok hjemme. Allikevel savner jeg å lese og bestemte meg for å gjøre et forsøk på leseglede for noen uker siden. Jeg var innom biblioteket og spurte etter lettlest litteratur – men med en god historie. Jeg fikk med meg:

Simon og eiketrærne av Marianne Fredriksson. En oppvekstroman som foregår rundt 2. verdenskrig. Det tok litt tid før jeg kom inn i den, men etter hvert fanget den meg. I ettertid vokser den bare mer og mer på meg. Anbefales.

Kirsebærsnø av Ingelin Røssland. Denne boka handlet i hovedsak om et mulig sidesprang, blandet med ulykkelig ekteskap, familieproblemer og en elsket bestemor. Jeg leste den på en og en halv time og konkluderer: lettlest – og lett glemt.

For så høgt har eg elska av Bjørn Sortland. Halvveis i denne boka kom jeg på at jeg har lest den før. Det sier vel sitt. Den traff meg ikke.