Etter at jeg har overlevd og kommet meg igjennom den obligatoriske høstforkjølelsen kjenner jeg det kribler litt i meg – nå er det på tide å gjøre noe annet enn utelukkende trening og jobb.

Så passer det fint at det er show, øl, middag ute og konsert.

Vi spiser sushi ute på Tjuvholmen og føler oss eksklusive, men jeg har glemt nøkkelen til kollektivet og klarer ikke helt å slappe av før jeg har fått en bekreftende melding på at noen faktisk kan slippe meg inn utover kvelden. Vinen vi drikker er god, og vi kommer inn på dette at en venninne fyller 30 og plutselig har vi den perfekte plan og jeg kjenner at det føles veldig rett å kunne gjøre noe litt ekstra ut av den dagen for denne veldig viktige personen i livet mitt. Nå må jeg bare klare å holde det hemmelig.

De kjenner ikke hverandre så godt, men vi sitter nå der, alle tre og spiser pai i sofaen min tidligere kollektivsamboer fikk sin daværende kjæreste til å bære opp trappene her. En av få ting på en finn.no bølge hun skaffet som faktisk er fin. Vi drikker vin og jeg kjenner den deilige følelsen av å være litt berusa. Jeg slapper sånn av, kjenner det helt ned i tærne, og det er så deilig å gjøre en så normal ting som dette iblant. Vi snakker om hvordan vi så ut for ti år siden, det er spesielt øyebrynene som har gjennomgått en forvandling. Det var en greie, sier hun, jeg passa inn, ikkesant, med de tynne strekene av noen øyenbryn. Vi skifter samtaleemne, hun sier hun ikke helt vet hva det var som gjorde at hun falt for han første gang. Jeg viser det ikke, men blir litt overraska, at man ikke har reflektert rundt det, men kanskje det ikke er så vanlig å få disse spørsmålene? Hva er det ved partneren din som gjør at det er akkurat denne personen du har valgt? Det er kanskje ikke alltid så enkelt å sette ord på heller. De to der i sofaen med kjærester forsøker å forklare det, hvordan det er for dem. De kommer fram til at det er litt intuitivt, noe man bare vet. Kanskje en følelse av tilhørighet som man sliter litt med å sette ord på.

Etterpå går vi på konsert og det er bra, jeg vet jo det, ettersom det er jeg som har insja. Det er likevel litt trøblete å ta med noen på noe man selv liker veldig godt, for man vet jo ikke helt hvordan det blir motatt. Det går heldigvis ganske bra. Kjenner med hele meg i det jeg går hjemover på natta at jeg setter sånn pris på vennskap i mitt liv. Venner er som lymfesystemet i livet vårt, har jeg lest i en artikkel om vennskap en gang, og sånn er det og oktober har vært en veldig fin vennskapsmåned.