Det er noe jeg ikke fikk sagt deg, det var bare det at jeg glemte å si takk for at du alltid gadd å slå av lyset. Du vet, de gangene begge hadde smettet inn under dyna, det var kaldt på tærne og eviglangt til den firkanta bryteren der på veggen. Det gjorde du alltid, og det er noe stillferdig hverdagslig romantisk over det.

Jeg tror også jeg glemte å si takk for at du var så veldig vanskelig og vrang og ikke skulle flytte utenfor Ring 2, og det ironiske er at nå har du flytta. Det er utelukkende takket være deg at jeg har den hverdagen jeg har nå, det ble bare uten deg.

Og det går for det aller meste helt fint.

Takk.

Reklamer