Han forteller meg at han besvimte i taxien etter operasjonen, men at det ikke var så alvorlig, jeg måtte ikke bli redd. Det hadde piplet litt blod opp fra bandasjene, nok til at han ble uvel av det, nok til at han besvimte av det.
Jeg husker ikke helt hvordan vi kommer inn på det igjen, det er måneder senere. Han sier at det ikke var helt sant det med taxien, det var faktisk ingen taxi i det hele tatt. Han hadde besvimt på gata, etter å ha forsøkt og gå hjem på krykkene på egenhånd. Han sier det så lett, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal reagere.
Først og fremst synes jeg det er en totalt unødvendig ting å lyve om, synes selvfølgelig det var en dum avgjørelse, men hadde ikke kjefta, hadde ikke blitt rasende, hadde mest sannsynlig himlet litt med øynene og sagt «lurt», kanskje ikke det en gang hvis han hadde lagt seg litt flat på at det var en dum ting å gjøre.
Sitter igjen med en begynnende skepsis, sitter der med denne avslørte løgnen fra en jeg har kjær, en totalt unødvendig løgn, som får meg til å lure på hva mer som ikke har blitt fortalt eller hva mer som kanskje ikke er helt sant.
neverendingcircles 