Har hørt på «Get myself together» av Robyn i to måneder nå. Det har vært en fysisk og psykisk tung periode. Jeg har vært mye kvalm, hatt angst og mareritt nesten hver natt. Jeg er så sykt sliten og jeg har gått ned mange kilo. Ser ut som et beinrangel, men det er vanskelig å presse i seg mat da man føler man må kaste opp for hver bit. Det er endelig nå. Det er slutt. Jeg synes det er så utrolig tungt og føler meg helt knust. Gråter hvert tiende minutt og føler meg ganske ubrukelig.

Skulle så gjerne ønske du valgte annerledes. At du sa at vi, oss, var verdt alt for deg. At du vil gjøre alt for ikke å miste det vi har. Vil føle meg valgt og verdsatt. Det ble ikke helt sånn.

Vi bor sammen enda, og det er kanskje verdens dårlige idé. Vet godt at for min egen del handler det om å klamre seg fast bare litt til. Jeg orker ikke gi slipp, ikke enda. Gråter i armene dine, ser på deg i en evighet før du sovner, stryker og stryker på deg. Av og til kommer du meg i møte, og viser din egen sårbarhet. Andre ganger er du fraværende. Sier ting som «jeg gjør det her fordi jeg ser du er lei deg», eller «jeg tenkte at du trengte at jeg var her». Det river i hjertet, jeg ønsker jo ikke at du er sammen med meg kun fordi du tenker jeg trenger det. Jeg ønsker at du er sammen med meg fordi du trenger det og ikke klarer noe annet.

Det er som om jeg bare må si alt jeg har på hjertet om deg, bare må nevne alt det gode. Andre ganger kjenner jeg meg så bekymra for deg, og ber deg ta gode valg for deg selv og egen helse. Kjenner på at jeg ikke lenger får lov å være din viktigste støttespiller og partner. Det suger. Det var jo ikke sånn her det skulle gå.

Så har vi andre dager igjen. Der jeg bare biter tennene sammen og tvinger meg til å være selvstendig. Der jeg ser på turer på kilroy alene for å kickstarte sommeren. Virkelig utfordre meg selv og samtidig få fokus over på andre opplevelser. Det er dager der jeg tenker at de to siste månedene har vært så utrolig vonde for meg at det ikke kan bli så mye verre å flytte fra hverandre. Det er dager der jeg tenker at å fortsette i forholdet ville bety at jeg ikke tok spesielt godt vare på meg selv. Det er dager der jeg tenker at dette kanskje er til det beste. At da jeg har fått dette litt på avstand kommer jeg til å se litt klarere. Jeg vet ikke. Vet bare at sommerferien i år ikke kan komme fort nok.

Advertisements