Januar har forsvunnet før jeg har fått blunket. Her følger en kavalkade over bøkene fra 2016. Jeg har rett og slett lest mye bra og variert, men så har det selvfølgelig vært noen litt mindre bra også.

Årets beste: Jeg klarer ikke velge kun en jeg. «Hjulskift» av Vigdis Hjorth, «Åndenes hus» av Isabel Allende, «Kjærlighet i koleraens tid» av Gabriel García Márquez, 2666 av Roberto Bolaño, Napoli-trilogien av Elena Ferrante og «Forbrytelse og straff» av Dostojevskij er alle veldig gode bøker!

Årets murstein: «Bleak House» av Charles Dickens. I 2016 leste jeg faktisk ganske mange mursteiner. Det krever av og til litt mental forberedelse å skulle gi seg i kast med bøker på over 800 sider, men da man er i gang er det som regel leseropplevelser som virkelig gjør inntrykk.

Årets morsomste: «Slutten på verden slik vi kjenner den» av Erlend Loe. Selv om jeg kanskje ikke er like blodfan av Erlend Loe som tidligere klarer han fortsatt å bringe fram latteren hos meg. Dessuten var det fint med et gjensyn med Doppler.

Årets raskest glemte: «Piken på toget» av Paula Hawkins. Denne er etter min mening veldig overvurdert.

Årets treigest: «Den hemmelige historie» av Donna Tartt. Denne falt ganske kraftig igjennom for min del, enda jeg likte Stillitsen av samme forfatter veldig godt.

Årets midt på treet: «Personar du kanskje kjenner» av Synnøve Macody Lund. Denne var helt grei, verken mer eller mindre.

Årets sterkeste: «Onkel Toms hytte» av Harriet Beecher Stowe. Denne boka skildrer slaveriet på sitt verste, og skal ha vært en viktig inspirasjonskilde for kampen mot slaveriet. Det er sterk lesning!

Årets overraskelse: «Merkelig vær i Tokyo» av Hiromi Karakami. Denne er så vakker! En bok som kryper inn under huden din. Dessuten er det fint å bli kjent med en ny japansk forfatter, utover Murakami.

Årets skuffelse: «Ingrid Winters makeløse mismot» av Janne Drangsholt. Hadde håpet på å le litt av denne, men jeg deler tydeligvis ikke samme humor som mange andre lesende nordmenn. Det burde vel egentlig ikke komme som noen overraskelse på meg.

Årets mest spennende: «Jeg er Pilgrim» av Terry Hayes. Slukte denne i påskeferien. En thriller med høyt tempo! Av og til er det veldig deilig å lese bøker der sidene bare forsvinner av seg selv. Dette er en slik bok.

Reklamer