Stikkord
Bok: Sense and sensibility
Forfatter: Jane Austen
Umiddelbar tanke: Jeg er ikke helt sikker på om det var riktig for meg å lese denne romanen på engelsk.
Handling: Vi blir kjent med Marianne og Elinor Dashwood og vel – en hel rekke andre. Etter at faren deres dør, får søstrene og moren økonomiske problemer. Faren deres har nemlig en sønn, John, fra et tidligere ekteskap. Han arver eiendommen, men har lovet sin far å hjelpe halvsøstrene og deres mor med penger. Hans kone Fanny, synes derimot ikke dette er nødvendig, og familien ender opp med lite økonomisk hjelp.
Mens familien leter etter et hus de har råd til, bor de på Norland. Her blir Elinor kjent med broren til Fanny, Edward Ferrars. De blir forelsket i hverandre, men begge er fåmælte og forsiktige av seg, de snakker aldri ut om følelsene de har for hverandre.
I mellomtiden tilbyr familien Middleton seg å la familien bo i et lite hus på eiendommen deres i Devonshire. De flytter dit og blir fanget inn i en strøm av selskaper og middager, som søstrene ikke alltid er like entusiastiske for. Det er i denne perioden Marianne møter Willoughby, og forelsker seg intenst i han. De tilbringer mye tid sammen og alle er overbevist om at det unge paret kommer til å gifte seg. Kjærlighetshistoriene til søstrene fortsetter – men kanskje ikke slik de hadde sett for seg.
Søstrene er veldig forskjellige, og personligheten deres henspiller på bokens tittel. Elinor er fornuften selv, og tenker svært rasjonelt uavhengig av hvilke situasjoner hun kommer opp i. Resultatet er at mange ser henne som kald og følelsesløs, men det er hun ikke. Hun viser for eksempel stor omsorg for sin søster og mor, og kan lett sette seg inn i andres situasjon. Sine egne følelser holder hun imidlertid godt skjult på innsiden. Marianne er helt motsatt av sin søster – hun er en virvelvind av følelser. Hun er også mye mer livlig og utadtvendt, og tar mye plass. Hun kan være utålmodig og er ikke spesielt overbærende eller forståelsesfull til mennesker som ikke er lik henne. Det er Marianne som vokser mest utover i boken, mot slutten ser vi tydelig at hennes refleksjonsevne har utviklet seg – hun har fått et snev av fornuft inn i sin tankegang hun også.
Min oppfattelse av boka: Selv om jeg ikke har lest så mye av Jane Austen, har jeg «boksen» der flere av fortellingene hennes er filmatisert og er derfor ganske kjent med hennes univers. «Sense and sensibility» har aldri klart å bli en favoritt hos meg, og lesing av boka påvirket ikke denne oppfatningen. Jeg synes ikke boka er dårlig, men den når ikke opp til f.eks. «Stolthet og fordom» for min del.
Noe av grunnen til dette tror jeg er at jeg synes personligheten til Elinor og Marianne blir litt for overdrevet. Av og til har jeg litt vanskelig for å tro at det går an å være så rasjonell som Elinor fremstår og så følsom som Marianne beskrives. Boka er også lang, og i perioder noe langtekkelig. Det er mange personer å holde styr på, og jeg henger ikke alltid helt med på hvem som er hvem og hvilket forhold de har til hovedpersonene. Dette har nok også sammenheng med at jeg leste boka på engelsk, det ville vært lettere å holde oversikten på norsk.
Kjærlighet, ekteskap og familieforhold er jo den røde tråden gjennom romanen og også Austens øvrige forfatterskap. Avvisning og kjærlighetssorgen det medfører er skildret godt og oppleves på akkurat samme måte i dag, som på 1800-tallet. Følelsene er de samme, men omgivelsene og kravene har forandret seg. Det å inngå et godt ekteskap var svært nødvendig for kvinner på den tida, for å bli forsørget. Jeg er glad dette har forandret seg.
Språket og dialogen er godt, personene er sammensatte og vokser utover i historien, og det er humor i boka. Det er mye positivt her og jeg gleder meg til å ta fatt på min neste Austen roman.
Dette er en bok for deg som: ønsker å lese en klassisker innen britisk litteratur.
Terningkast: 4
neverendingcircles 
For ei flott bokmelding! Synest du er spesielt god på å skildre handling.
Tusen takk! Hyggelig å høre 🙂
Jeg slet litt med denne jeg også, men endte vel opp med å gi den ganske mange stjerner på Goodreads – for jeg likte den jo. Men som du sier, det kan være vanskelig å skille alle fra hverandre og holde styr på alle. Hvert fall når man leser på engelsk. Jeg har stort sett «lest» Jane Austen i lydbokform i ettertid og synes det var lettere å henge med da.
Ja, jeg liker den også – den er bare ingen Austen-favoritt! 😉 For min del hadde det nok hjulpet å lese på norsk, ja.
Cool. Ikke helt min type bok, men tommel opp for deg som har klart den, (og så på engelsk!) for jeg går og føler på at jeg burde prøve.
Hva slags bokklubb er dette egentlig?
Anbefaler «Stolthet og fordom» over denne, hvis du skal lese Austen for første gang.
Det er Line som driver lesesirkelen: https://linesbibliotek.wordpress.com/lesesirkel-1001-boker-2012/
Vi samleser titler fra boka «1001-bøker du må lese før du dør». Det er fint å ha et livsprosjekt, som kjæresten så fint sa til meg her om dagen. Og det er kanskje det som tiltrekker meg ved prosjektet – at det er så ambisiøst. I tillegg til at jeg utfordrer meg selv på nye bøker jeg aldri hadde kommet over hvis jeg ikke hadde hatt dette prosjektet. Og finner nye favorittbøker – hurra! 🙂 Appen min sier at hvis jeg leser to bøker fra lista i måneden er jeg ferdig da jeg er 80 år – og at jeg dermed også burde ha tid til masse av livets andre gleder i tillegg 😉
Jeg likte denne svært godt. Kanskje nettopp på grunn av karakteriseringa av Elinor og Marianne. Man føler seg liksom litt igjen i dem begge til ulike tider. Men ser definitivt at det kan bli for dualistisk.
Jeg tror det jeg liker best med romanen er hvordan de vokser og utvikler seg. Elinor blir mer åpen om sine følelser, og Marianne mer reflektert og moden. Uansett er det alltid fint å dykke ned i et Austen univers.
Pride and Prejudice er min Austen-favoritt også, og ingenting ved Sense and Sensibility imponerte meg like sterkt. Jeg leste denne på norsk i hine hårde dager, og vet ikke om jeg fikk mer ut av den enn deg. Det er så lenge siden at jeg ikke husker detaljene lenger, men jeg husker en del fra filmen, som jeg så noen år senere. Men det er en fin bok, og det kan hende jeg leser den på nytt senere en gang, på engelsk.
Enig. Jeg tror jeg må få sett filmene på nytt snart, de er nydelige.