I år var jeg usikker på om jeg i det hele tatt skulle melde meg på den årlige konkurransen. Hadde fjorårets følelse på tunga, den skuffelsen og følelsen av at dette ikke var det minste morsomt. Så tok jeg avgjørelsen da, i januar, om at jo jeg deltar i år også. Det skulle fikse den midlertidige motivasjonssvikten og jeg skulle jobbe mot min beste form igjen. Trodde jeg.

Det var ikke så enkelt. Kombinasjonen av mye skole, lange dager i praksis, jobb og noen skader har nok vært utslagsgivende for laber treningsiver, og en påmelding til en konkurranse kan dessverre ikke gjøre noe med disse faktorene. Overskuddet og lysten til å legge ned så mye trening jeg vet kreves for å komme opp mot sitt beste var rett og slett ikke tilstede. Så jeg la etterhvert fra meg tanken om å prestere så innmari bra. Det gjorde at det ble litt lettere å dra på trening, jeg måtte ikke presse meg og ha hardkjør hele tiden. Litt av prestasjonsfokuset slapp og jeg kunne fokusere mer på andre faktorer.

Det viktigste fokuset mitt ukene før konkurranse var plutselig ikke å visualisere og toppe formen, men heller å fortelle meg selv at det her, det var bare på gøy. Det var strengt forbudt å bli sur, skuffa eller sint over egne resultater.

Det ble en veldig vellykka helg! Det var gøy å konkurrere, og jeg gjorde det helt ok, treningsmengden i forkant tatt i betraktning. Det morsomste var det sosiale aspektet, å treffe igjen gamle kjente og være samlet i idretten man er glad i. Jeg er glad jeg ble med og for at jeg fikk oppleve at det kan være gøy å konkurrere uten og prestere opp mot sitt beste. Hele opplevelsen gjorde meg mer avslappet til konkurranse og det trengte jeg i år. Det skal jo være en positiv greie, uavhengig av forberedelse og treningstimer.

Et par uker etterpå kjenner jeg fremdeles at treningsmotivasjonen må letes litt etter. Allikevel tror jeg ikke jeg finner den nedsunket i sofaen. Derfor er rammene å gjennomføre minst fire økter i uka. Jeg er ganske snill med hva som defineres som ei treningsøkt. Sist uke godkjente jeg joggetur på 30 minutter, en gåtur i skogen på halvannen time og en laber styrketreningsøkt på under en time. Her er litt bedre enn ingenting. Det er mye mer sannsynlig at jeg får det til hvis ikke terskelen for å starte er så jævla høy. Hadde målet vært 6 økter i uka på halvannen time hadde jeg lett blitt i den sofaen. Dessuten må jeg bygge opp igjen formen på en fornuftig måte. Danne grunnlag for å kunne og ville trene mer utover sommeren. For planen er jo å kunne gå masse på fjellet i sommer, og det er så mye mer morsomt da man er i litt bedre form.

Advertisements