Mamma, min søster og jeg sitter omringet av solide stabler med bøker. «Det er nok ikke så rart vi ble glad i å lese», sier mamma, og blar i en gammel bok som mine forlengst døde slektninger har hatt gleden av å lese.

Og det er nok ikke så rart, at jeg har denne lesegleden min. Den har jeg arvet. Da jeg var liten ble jeg lest for hver kveld av enten mamma eller pappa. Jeg husker godt barna i bakkebygrenda, mormor og de åtte ungene, knerten, karsten og petra. Jeg skulle alltid høre «et kapittel til», mine foreldre må ha vært veldig tålmodige.

Jeg var medlem av tre forskjellige bokklubber, og en ivrig bruker av biblioteket. Det gikk i Nancy Drew, Fem-serien, og mange mange bøker om hestejenter. Jeg leste da jeg hadde mulighet til det. Gående, stående, på besøk, i bil, alt var en mulighet for å dykke ned i bøker. Jeg husker hvor oppslukt av historien jeg kunne bli, hvordan man forlater sitt eget liv og blir med inn i hovedpersonens liv, helt fantastisk! Det skal vel nevnes at jeg hadde en veldig god fantasi som liten, dette gjorde det nok ekstra spennende for meg å være en del av historiene. Som voksen opplever jeg fortsatt dette, men det er ikke like oppslukende som før.

Det er morsomt hvordan man utvikler seg som leser. Jeg har vært igjennom mine faser. Jeg slukte alle krimbøkene til mamma, jeg har lest masse chick-lit og romansebøker, fantasy og samtidslitteratur. Husker Animorph-bøkene som var fryktelige skumle, og senere Harry Potter-feberen. Noen av bøkene vil nok være aktuelle og gode for meg for alltid, mens flertallet hadde nok vært fryktelig enkle og ikke spesielt god litteratur for meg i dag. Allikevel ga de meg stor glede der og da, og dette er viktig å huske det også. Alt til sin tid. Det er spennende å tenke på hva slags leser jeg er om ti år?

Det har også vært år uten særlig mye lesing. Dette gjelder spesielt studieårene på bachelor- og masternivå. Her ble det lest mest i ferier. Det er ikke alltid like lett å kombinere mye pensum med lesing av skjønnlitteratur. De siste årene har jeg prioritert lesingen mer igjen, og leser kanskje mer målorientert enn tidligere. Jeg har blitt flinkere til å sette av tid til og lese, i tillegg til å ha ulike lister med bøker jeg gjerne vil igjennom. Det har kanskje blitt en hobby på et mer strukturert nivå enn tidligere? Jeg trives godt med det, og får lest mer variert enn tidligere. Samtidig er det godt å dukke ned i favorittene uten å tenke så mye over kryss og mål. Det må alltid være lov!

Jeg er veldig takknemlig over å ha vokst opp i et lesende hjem. Det er ikke sikkert jeg ville lest like mye og hatt den gleden i dag, om ikke mamma og pappa tok seg bryet med å lese på den sengekanten hver kveld. Å se foreldre (spesielt mamma) med bok på bok har selvfølgelig også påvirket meg. Turer på biblioteket eller å velge bøker fra mammas bokhylle har også gitt leseglede. Sånn sett bort i fra egenverdien ved lesing har jo også timene med bøkene gjort at jeg har stor lesehastighet og et godt språk. Det kommer godt med i pensumlesing og eksamener! Alt i alt er det mange fine ting ved å være glad i og lese, og jeg er heldig som ble født inn i en bokelskende familie.

 

Advertisements