Nå er det to måneder til jeg flytter til vestlandet igjen. Jeg skal jobbe der jeg har jobbet før, på den lille, men fine plassen. Det finnes både skog, fjell og fjord der. Sist gjorde det så utrolig godt å få være der i to måneder, det var verdens beste rehab for hjertesmerte. Denne gangen har jeg ikke hjertesmerte, men det føles som om jeg trenger litt rehab nå også. Jeg har ikke litt peiling på den framtida mi eller hva jeg egentlig vil lenger, men jeg har tro på at et halvt år på vestlandet kommer til å gjøre saken mye greiere. Jeg elsker tross alt vestlandet.
Dette er ting jeg gleder meg til å gjøre:
Gå på den jungelstien bort til enden av skogen, sitte på svabergene og bare høre på stillheten.
Gå på den fjelltoppen som er en luretopp, men da man endelig kommer seg opp føles det som om man er på toppen av verden.
Svømme i den svarte delen av fjorden selv om jeg er litt redd.
Sette meg ned i sofaen etter jobb, drikke en varm kopp te og se en serie.
Oppleve vestlandsregnet på høsten, kjenne hvordan regnet pisker meg i ansiktet mens jeg går den bratte bakken opp til steinen.
Gjøre ting jeg er akkurat litt usikker på om jeg egentlig vet hvordan jeg gjør, som å styre en båt, være turleder, ha ansvar for mandagsmøtet, kanskje klatre litt?
Bli fascinert og ydmyk i møte med menneskene jeg treffer i jobben min.
Gå inn til trollskogen, der trærne står så tett at det blir helt mørkt og jeg veksler mellom å være litt fascinert og litt skremt.
Sykle de kilometerne til butikken hver mandag, og returnere med full sekk og bæreposer på styret.
Ligge ute på den litt knudrete plenen og lese en bok, jeg har hamstret litteratur i det siste, da det blir langt til nærmeste bibliotek på vestlandet.
Oppdage nye plasser og treffe nye mennesker som kommer til å bety noe for meg.
neverendingcircles 