Et kjent fenomen for studenter er «studieuke». Denne betegnelsen er det mest lærerne som bruker, vi studenter foretrekker gjerne ferieuke. På forkant var ambisjonene kjempehøye. Jeg skulle leve opp til lærernes forventninger og tok sikte på 23 effektive lesetimer fordelt utover uka. Det skulle også bli tid til en belønningsdag der jeg feide innover marka på ski, gjerne med blått føre og sola i ansiktet. Åh, jadda.

Mandag var en god dag, jeg var kun en halvtime unna målet om å lese i fem timer, men så kollapset jeg på sofaen, og ignorerte både middagslaging og fellestrening til fordel for håndballkamp på tv. Deretter gikk det bare nedover. Jeg har lest mer Ferrante enn pensum. Kuldegradene forsvant, og selv om de ekte skientusiastene sier det er snø høyt i marka, snøfter jeg litt og lurer på hvordan man kommer seg dit kollektivt? Det går ikke nei. De fleste planene gikk altså i vasken. En av forklaringene på lesekollapsen er selvfølgelig mangelen på ytre press. Eksamen er i juni, jeg har fått alle mappene godkjent, ingen tidligere eksamensoppgaver er lagt ut og jeg er nesten ajour med pensum. Med de premissene var leseplanen dømt til å feile, så mye indre motivasjon og selvdisiplin har jeg faktisk ikke. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke innså det litt tidligere og dro til syden.

Så hva har jeg faktisk gjort? Sånn bortsettfra altfor mye tid på facebook og diverse blogger, har jeg hatt to gode treningsøkter. Godt å komme igang etter at forkjølelsen tok meg tidlig i januar. Jeg har for alvor tatt innover meg at jeg må være lat og lur for å bli kvitt 1) trøblete skulder og 2) trøblete kne. Denne uka har jeg tatt knebøy med 20kg og hatt et kvarter i luntetempo på mølla. Det gikk fint. Så gjelder det bare å holde på denne innstillingen og være tålmodig slik at kneet kan bli bedre igjen. Skuldra er litt mer vrien, jeg kutter ut rene styrkeøvelser på den i en periode og satser på at det gjør susen. Ellers har jeg meldt meg på den årlige konkurransen og det bør være ytre kontrollert motivasjon nok til å sørge for oppmøte på fellestreningene. Heldigvis er motivasjon dynamisk og jeg satser på at innen to uker glitrer den indre motivasjonen i meg.

Føler også behov for å skryte av to bragder. På onsdag klarte jeg å motstå en veldig sterk trang til å kjøpe 200 gram sjokolade og spise den på ti minutter. Dette tiltross for at vi har butikk i førsteetasjen, så jeg anser dette som en sterk seier som viser jern-viljestyrke. Skal feire i kveld med å spise sjokoladecookies. Den andre bragden er at jeg har tatt meg i ørene og sendt min første jobbsøknad. Samboeren googler allerede hus i området som den optimisten han er, mens jeg er forberedt på å sende minst 30 søknader til før jeg får napp.

Denne studieuka har jeg lært det samme som forrige gang: en visshet om at jeg aldri kan ha hjemmekontor i mer enn en dag av gangen. Så ensomt! Dette utelukker en karriere som toppblogger eller freelanser, her går jeg for 8-16 jobb og slitsomme kollegaer å forholde meg til. Greit å vite, i disse dagers jobbsøkertider.

Advertisements