Stikkord
Bok: Trekkoppfuglen
Forfatter: Haruki Murakami
Sjanger: moderne realisme med en tvist av surrealisme
Umiddelbar tanke: Her var det mange historier – flaks at Murakami skriver så godt!
Handling: I denne boka introduseres vi for Toru Okada. Han er for tiden arbeidsledig, og bor sammen med kona Kumiko og katten Noburu Wattaya, oppkalt etter Kumikos bror. Katten deres har forsvunnet, og Okada blir sendt ut på leting. Her treffer han ei ung jente ved navn Mai Kashara. Hun kaller Okada for Trekkoppfugl. Navnet henspiller også på en fugl Okada hører i sin egen hage.
I forbindelse med kattens forsvinning kontakter Kumiko en klarsynt ved navn Malta Kano, og senere kommer også søsteren Kreta Kano inn i bildet. Litt inn i historien forsvinner Kumiko. Okada er fra seg og prøver å få de klarsynte kvinnene til å hjelpe han i letingen etter kona. Han tror at det er svogeren Noburu Wattaya som skjuler henne.
En annen person Okada møter, er løytnant Mamiya. Vi får høre hans historie om japanernes okkupasjon av Mandsjuria. Mamiya blir forlatt i en brønn for å dø, noe som fører til at Okada selv blir fristet til å sitte i en brønn. Han kryper ned i en brønn ved et ubebodd hus. Her skjer det flere surrealistiske hendelser. Okada vil gjerne kjøpe tomten og ser seg om etter en jobb. Slik treffer han Muskat Akasaka og hennes sønn Kanel. De driver et firma som hjelper kvinner. Okada blir deres ansatt, og får slik penger til å kjøpe tomten ved brønnen. Hendelser i brønnen bidrar til oppklaring av hva som skjedde med Kumiko.
Min oppfattelse av boka: Mange historier gjør at det kan være litt vanskelig å føle den «røde tråden» i boka, men samtidig skriver Murakami såpass godt at bihistoriene føles som en berikelse.
Dette er en god bok, spennende og rik på både historie og historier. Selve Okada er kanskje ikke bokas mest spennende person, han skildres som en litt forsiktig mann som er fastbundet i sin egen bedagelighet – eksempelvis gjør han ikke noe framstøt for å få en ny jobb før han finner ut at det ikke er noen vei utennom. Han utvikler seg utover i boka og gir aldri opp å finne ut hva som har skjedd med kona Kumiko. Av de andre karakterene finner jeg spesielt Løytnant Mamiya interessant og hans dramatiske historie er god lesning. 2/3 deler ut i boka faller jeg litt av, der ble det brått litt mye å forholde seg til. Avslutningen kunne også vært bedre. Tiltross for dette har Murakami en egen måte å dra meg inn i hans univers igjen. Personlig synes jeg dette er en av de beste Murakami-bøkene jeg har lest.
Dette er en bok for deg som: har konsentrasjon til å komme seg igjennom en 600siders bok med spennende karakterer og historier.
Terningkast: 5
neverendingcircles 
Husker jeg brukte ganske lang tid på denne, for den er som du sier, ganske tung og forvirrende til tider (og å lese slikt på engelsk kan være en stor utfordring). Men Murakami er og forblir en av mine favorittforfattere, han klarer alltid å fengsle med de mest hverdagslige og merkelige ting.
Ja, den er krevende. Glad jeg leste den på norsk 🙂 Murakami er helt spesiell, glad jeg ble introdusert for bøkene hans.
Murakami har jeg lest så mye godt om, og har aldri blitt fristet til å lese noe av ham. Heldigvis skriver du at det kreves god konsentrasjon for å lese boka, og da har jeg en god unnsyldning (ved siden av veldig dårlig hukommelse) til å muligens gå glipp av flere gode leseropplevelser når jeg noe uvørent velger bort Murakamis bøker …
Ha en glad dag!
Murakami har en særegen skrivestil. For meg fungerer det i noen bøker bedre enn andre. Denne likte jeg godt, det samme gjelder Norwegian Wood. 1Q84 er også ok, mens i Kafka på stranden ble det litt for mange løse tråder og litt mye surrealisme for meg.
Håper dagen din blir bra! 🙂
Jeg liker Murakami, og denne ser jeg er veldig murakami’sk 🙂 Den skal nå på leselista til dagen jeg trenger en godt skrevet, surrealistisk og krevende bok. Foretrekker selv Murakami på engelsk, så jeg ser det kan bli en utfordring. Tror jeg drøyer den en stund. Jeg har slitt med Moby Dick lenge nok…
Leste faktisk en kritikk av den norske oversettelsen av Trekkoppfuglen, så den er nok bedre å lese på engelsk. Moby Dick har jeg ikke lest, og selv om jeg har tenkt til å gjøre det, tror jeg at det blir en stund til.
Jeg har bare lest Kafka på stranden av Murakami, og den var ingenting for meg. Jeg liker både krevende bøker og for så vidt surrealisme, men jeg syntes den var for mettet på beskrivelser av trivielle gjøremål og kjedet meg ganske mye. Likevel kan det godt hende at jeg leser Trekkoppfuglen en dag, siden den står i hylla og gir 1001-kryss!
Av de bøkene jeg har lest av Murakami er Kafka på stranden den jeg har likt minst. Skader jo ikke å gi han et forsøk til, med 1001-kryss som belønning!