Stikkord

Bok: Trekkoppfuglen

Forfatter: Haruki Murakami

Sjanger: moderne realisme med en tvist av surrealisme

Trekkoppfuglen

Umiddelbar tanke: Her var det mange historier – flaks at Murakami skriver så godt!

Handling: I denne boka introduseres vi for Toru Okada. Han er for tiden arbeidsledig, og bor sammen med kona Kumiko og katten Noburu Wattaya, oppkalt etter Kumikos bror. Katten deres har forsvunnet, og Okada blir sendt ut på leting. Her treffer han ei ung jente ved navn Mai Kashara. Hun kaller Okada for Trekkoppfugl. Navnet henspiller også på en fugl Okada hører i sin egen hage.

I forbindelse med kattens forsvinning kontakter Kumiko en klarsynt ved navn Malta Kano, og senere kommer også søsteren Kreta Kano inn i bildet. Litt inn i historien forsvinner Kumiko. Okada er fra seg og prøver å få de klarsynte kvinnene til å hjelpe han i letingen etter kona. Han tror at det er svogeren Noburu Wattaya som skjuler henne.

En annen person Okada møter, er løytnant Mamiya. Vi får høre hans historie om japanernes okkupasjon av Mandsjuria. Mamiya blir forlatt i en brønn for å dø, noe som fører til at Okada selv blir fristet til å sitte i en brønn. Han kryper ned i en brønn ved et ubebodd hus. Her skjer det flere surrealistiske hendelser. Okada vil gjerne kjøpe tomten og ser seg om etter en jobb. Slik treffer han Muskat Akasaka og hennes sønn Kanel. De driver et firma som hjelper kvinner. Okada blir deres ansatt, og får slik penger til å kjøpe tomten ved brønnen. Hendelser i brønnen bidrar til oppklaring av hva som skjedde med Kumiko.

Min oppfattelse av boka: Mange historier gjør at det kan være litt vanskelig å føle den «røde tråden» i boka, men samtidig skriver Murakami såpass godt at bihistoriene føles som en berikelse.

Dette er en god bok, spennende og rik på både historie og historier. Selve Okada er kanskje ikke bokas mest spennende person, han skildres som en litt forsiktig mann som er fastbundet i sin egen bedagelighet – eksempelvis gjør han ikke noe framstøt for å få en ny jobb før han finner ut at det ikke er noen vei utennom. Han utvikler seg utover i boka og gir aldri opp å finne ut hva som har skjedd med kona Kumiko. Av de andre karakterene finner jeg spesielt Løytnant Mamiya interessant og hans dramatiske historie er god lesning. 2/3 deler ut i boka faller jeg litt av, der ble det brått litt mye å forholde seg til. Avslutningen kunne også vært bedre. Tiltross for dette har Murakami en egen måte å dra meg inn i hans univers igjen. Personlig synes jeg dette er en av de beste Murakami-bøkene jeg har lest.

Dette er en bok for deg som: har konsentrasjon til å komme seg igjennom en 600siders bok med spennende karakterer og historier.

Terningkast: 5

Advertisements