Starten av året var preget av mye god trening, jeg presterte mine beste tider på trening noensinne. Derfor var kanskje nedturen ekstra stor da februar og mars besto hovedsakelig av sykdom. Det satt i lenge og ødela for konkurranseformen min. Ellers ble tiden brukt på jobb med barna (noe som kan forklare mitt sviktende immunforsvar), eller til å lese.

I begynnelsen av mars begynte jeg å date en jeg gjennom vinteren hadde hatt et godt øye til, og ganske raskt etterpå ble vi kjærester. Dette preget mye av våren, og vi tilbrakte mye tid sammen. Vi begynte med turorientering for å forberede oss til fjelltur, vi overnattet en natt ute i oslo-marka og vi lagde god mat og snakket mye.

 
Vårens nedtur var å bli nummer to i kampen om et doktorgradsstipendiat. Forholdene lå så til rette at jeg var helt sikker på at det var jeg som kom til å få stillingen, og da blir det veldig stor fallhøyde da man ikke gjør det. Det er rart å tenke på at livet hadde vært helt annerledes enn det er nå, hvis jeg hadde fått det stipendiatet.

 
Jeg bestemte meg uansett for å si opp jobben min. Det var flere grunner til dette, den viktigste kanskje at jeg ikke følte at jeg kunne bruke kunnskapen fra utdanningen min tilstrekkelig for å være fornøyd i arbeidshverdagen. Etter å ha søkt noen jobber og kommet på noen intervju, ble det hele til at jeg bestemte meg for å studere ett år til her i Oslo. Forhåpentligvis kan dette gjøre det lettere å få de stillingene jeg vil ha i fremtiden.

 
Sommerferien gikk med til å besøke min nye svigerfamilie og få oppleve byen der kjæresten min er oppvokst. Dette var hyggelig og det var fint å være sammen i flere dager. Senere dro vi på fjelltur til Rondane, sammen med store deler av Norges befolkning. Det var en veldig fin tur, fjellet er et av mine yndlingssteder. Vi valgte den «halvveis» lukseriøse metoden – sov på sovesal, spiste noen poser real-turmat, men hovedparten var måltider på DNT-hytter. Kjæresten min opplevde fjellet for første gang og han var imponert! En av dagene gikk vi en 2000-meters topp, en ganske lettgått tur med helt fantastisk utsikt. Det var en ypperlig ferie.

 
Med høsten kom forandringer. Jeg ble student igjen og vi ble samboere. Jeg flyttet ut fra «snille Oslo», der trafikken var roligere, folkene var færre, og skogen var rett i nærheten. Nå bor jeg i sentrumsområdet og det har vært en overgang. Leiligheta er fin og akkurat stor nok for oss, og det er veldig lettvint med kollektivtransport. Det er fint å slippe og pendle en til halvannen timen for å se hverandre, men vite at den andre kommer hjem hver dag. Jeg tror det beste jeg vet med samboerskap er å legge seg inntil hverandre på kvelden og våkne sammen på morgenen de gangene man kan det. Ellers er vi blitt veldig gode på middag, det er ganske ofte noe god mat på det bordet vårt. Samboerskap er for det meste hyggelig, men ikke alltid lett heller. Man blir virkelig godt kjent med hverandre.

 
Jeg skaffet meg en deltidsjobb som instruktør igjen, og det er en jobb jeg er veldig glad i. Med den følger nye hyggelige kollegaer, barn og foreldre. Det er lærerikt og jeg er aldri så fornøyd som de kveldene jeg kommer hjem etter å ha vært på jobb.

 
Studielivet er litt hardt, det er obligatorisk oppmøte, forelesning omtrent hver dag og ny mappeoppgave altfor ofte. De krever mye, sammenlignet med andre studier jeg har gått på. Det er veldig fint å få lære nye ting, men nå gleder jeg meg til en jobb fra høsten av igjen.

 
De største eventyrene har det ikke blitt tid til i høst, men vi har hatt en god del besøk fra venner. Det er en av fordelene ved å bo i Oslo, det er lettere for venner som bor andre steder å komme innom. I tillegg har også flere av mine gode venner fra tidligere flyttet til Oslo, og det er veldig hyggelig og fint å kunne omgås med dem igjen.

 
I 2015 har jeg opplevd veldig mye nytt. Det har vært fint og litt skummelt også. I 2016 håper jeg først og fremst at jeg får meg en jobb jeg vil trives i, at treninga blir mer lystbetont igjen og at jeg får tid til å gjøre litt av akkurat det jeg vil. Krysser fingrene for det!

Advertisements