Stikkord

, , , , , , , ,

I fjor satte jeg meg som mål å lese 35 bøker. Med god innsats i juledagene gikk det akkurat. Her følger en kavalkade over bøker lest i 2015.

Årets beste: Alberte-trilogien av Cora Sandel. Endelig ble disse lest, etter å ha snakket om det i mange år. Og det angrer jeg ikke på – disse går rett inn på favorittlista.

Årets murstein: «Magnet» av Lars Saabye Christensen. Den passer egentlig veldig dårlig som «T-bane-bok», men allikevel fikk den være med mange turer fram og tilbake til skolen. Jeg liker den, men hvor godt klarer jeg ikke helt å bestemme meg for.

Årets morsomste: Ingen av de bøkene jeg leste i fjor fikk meg til å gapskratte. Allikevel er det noen bøker som mer enn andre inneholder humoristiske element. «Stolthet og fordom» av Jane Austen er en av dem.

Årets raskest glemte: «Fedrenes synder» av Karin Slaughter. Jeg husker faktisk ikke hva den handlet om, husker bare at jeg leste den i påsken og at det hele var under middels.

Årets treigeste: Narnia-bøkene. Begynte på de i jula, og har kommet meg igjennom tre. Av en eller annen grunn synes jeg de går fryktelig treigt. Må ta meg sammen i januar og komme meg igjennom de fire siste også.

Årets midt på treet: «Familieanliggender» av Rohinton Mistry. Den når dessverre ikke helt opp til «Balansekunst» av samme forfatter, selv om det er den samme kampen for tilværelsen i begge bøker.

Årets sterkeste: «Monstermenneske» av Kjersti Annesdatter Skomsvold. Det må være forferdelig å ha ME og bo på sykehjem i en alder av 20. Det er ikke bare ME som gjør dette til en sterk bok, hele historien og livet til Kjersti kryper under huden på deg. Det er en fantastisk bok.

Årets overraskelse: «33» av Kjersti Annesdatter Skomsvold. Denne romanen overrasket meg veldig. Det kan hende jeg hadde forventet meg en roman lignende «Monstermenneske». Det fikk jeg ikke. Romanen preges av surrealisme og er totalt ulik «Monstermenneske».

Årets skuffelse: Unnskyld av Ida Hegazi Høyer. Etter å ha lest veldig mye skryt av denne, så traff den meg ikke helt slik jeg hadde trodd den kom til å gjøre. Jeg klarer å se hvorfor andre synes den er en god og sterk bok, men den passet bare ikke meg helt.

Årets mest spennende: «Stillitsen» av Donna Tart. Selv om denne også er fryktelig lang, er den såpass spennende at det ikke føles sånn. Deilig å lese en bok man ikke har lyst til å legge fra seg.

Advertisements