Jeg har rykka tilbake til studenttilværelsen, det er siste gang som heltidsstudent, men jeg holder alltids et vindu på gløtt for å bli evig deltidsstudent. Det er som det pleier, denne nye starten, sommerfugler i magen, nye folk som kanskje kommer til å få stor betydning for meg, men mest sannsynlig bare blir i livet mitt dette året. Det er inspirerende forelesere og ny kunnskap, det stilles høye krav og jeg føler at dette ikke kommer til å gå. Men det gjør det jo, bare jeg husker at jeg ikke trenger å prestere maks på alle mulige arenaer av livet samtidig.

Jeg har ny deltidsjobb, den gir meg mye glede, jeg forsvinner helt inn i hva jeg skal gjøre i de timene det tar, tre kvelder i uka. Det gir ny energi og jeg er ekstra fornøyd da jeg kommer hjem på kvelden. Nå kommer jeg hjem til en kjæreste og samboer, i motsetning til tidligere hybelsamboere. Det er nytt, skummelt og fint. Heldigvis er han god til å lage middag og dessuten ekstra kjekk de første minuttene av dagen, da han akkurat har våknet og gnir søvnen ut av øynene. Nå flytter vi i en større leilighet snart, jeg blir Oslojente på ordentlig og flytter inn til sentrum. Så får vi se om jeg holder ut folkemylderet eller om jeg etter dette året flytter til en øde øy i Nord-Norge.

Det er litt over tre uker til jeg skal løpe 10 for Grete for andre gang og forhåpentligvis løpe litt fortere enn sist gang. Det tror jeg at jeg skal klare, det har vært litt mer løping enn i fjor og nå vet jeg hva jeg går til. Utover 10 for Grete har jeg ingen andre konkurranser eller andre opplevelser å se fram i mot, men jeg tror høsten kan bli ganske trivelig allikevel.

Advertisements