Det er vinter, mye trening og lange dager. Enkelte dager kjennes mennesker som det siste jeg ønsker å omgås, andre ganger kjennes det ut som at dagen har vært helt fæl hvis jeg ikke har sett og snakket med andre mennesker.

* Hun sier noe til meg som jeg fester meg ved. «Når man er midt oppi det så kjennes mitt eget valg som det siste.» Det skal absolutt ikke være sånn, men er det likevel, hvis mange har en mening om valget som skal tas. Da alle ytrer sin egen mening høyt og tydelig er det vanskeligere å høre sin egen stemme i det hele. Enda den er viktigst.

* Mamma leser Harry Potter og sender meg en brøler. Jeg ler for meg selv og advarer mot tomrommet som kommer da hun er ferdig med bøkene.

* Jeg skriver en melding til Dansken der jeg sier han klarer fint å henge med enda han bare har gått på ski tre ganger. Han svarer at jeg er søtt, og enda jeg er klar over språkforskjellene, klarer jeg ikke la være å tenke på meg selv som en sjokolade.

* De leker rødt lys og jeg må skyve henne i gang. Allikevel er gleden like stor som de andres og hun sier klart ifra at hun leker da en venninne vil dra henne bort. Av og til trenger vi bare det puffet i ryggen.

Reklame