Jeg er skyldig i å lese noen toppbloggere, en del av dem treningsblogger. Sist uke kom jeg over et innlegg der personen hadde et mål for å hoppe ut av senga – nemlig å bli den beste versjonen av seg selv, med trening som virkemiddel for å nå dette. Det er ikke første gang jeg kommer over dette utsagnet som en hovedmotivasjon for trening. Så her kommer et innlegg om hvorfor jeg mener dette er bullshit.
La oss se på målet i seg selv aller først. Et mål bør være konkret og kunne splittes i delmål. «Å bli en bedre versjon av seg selv» er helt klin umulig å måle. Det er subjektiv vissvass på verste plan. Og hvordan skal man kunne splitte det opp? I uke 8 skal jeg være enda litt bedre enn i uke 6? Hvis dere ikke skjønner bildet oppsummerer jeg det gjerne: målet er crappy.
Hovedproblemet mitt med utsagnet er allikevel validiteten. For hvordan kan trening 5 ganger i uka gjøre noen til en bedre versjon av seg selv? Hva ligger i det begrepet? Er jeg en bedre person om jeg klarer 20 pushups enn 10? For jeg vil si at jeg da er en sterkere versjon av meg selv, men at det ikke har noe med å gjøre om jeg er bedre eller ikke. Hva med løping? Vil en solid pers på 10 km sørge for at jeg er en bedre versjon av meg selv? Nei. Da har jeg blitt raskere til å løpe og det har skjedd en rekke fysiologiske ting i kroppen min som jeg ikke gidder å gå inn på nå. Trening har jo en rekke gunstige effekter, ved å trene regelmessig kan man forebygge livsstilssykdommer, styrke immunforsvaret, mestre stress bedre, sove bedre, ha mindre vondt i ryggen, få sterkere muskulatur og mer overskudd og trivsel. Dette er bare noen av godene av trening. Men dette har ikke noe med å bli den beste versjonen av seg selv å gjøre. Dette er effekter av fysisk aktivitet og trening.
Det å jage «den beste versjonen av seg selv» må være fryktelig slitsomt. Jeg foretrekker å være bevisst på egen atferd og sette meg konkrete mål. Dessuten tillater jeg meg selv å være menneskelig, og jeg er en akkurat like god versjon av meg selv uavhengig av om jeg har null treningsøkter i uka eller ti.
neverendingcircles 
Enig! Jeg kunne aldri ha hatt et mål om «å bli den beste versjonen av meg selv». Det er alt for lite konkret og veldigveldig vagt, synes jeg. Og ikke minst klin umulig. Og vil man egentlig være den beste versjonen av seg selv? Betyr ikke det da at man ikke har noe å jobbe mot lengre? Og som du sier så bruker jo mange av folkene som har dette som motto det som en motivasjon for å trene, og jeg er helt enig i det du sier om at å se progresjon i treningen ikke er det samme som å bli en bedre person eller bli den beste versjonen av seg selv. Man er mye mer kompleks enn som så, og forhåpentligvis så bryr man seg om litt mer enn kun trening også. Men jeg kan likevel forstå delvis hva disse menneskene mener med å bli den beste versjonen av seg selv. Fremgang og progresjon er viktig, men ja, det må være slitsomt å aldri bli fornøyd i jakten på versjonen av sitt beste selv.
Jeg ser vi har mange av de samme tankene om temaet. Godt vi er flere som ser det hele litt mer nyansert.
Da skal jeg oppdatere årsmålene mine med en gang :O
Nei, heldigvis har jeg ikke skrevet inn dette noe sted. Selv om jeg har tenkt at det høres veldig fint ut å skulle være den beste versjonen av seg selv. Men som du sier, hvordan måler man egentlig det?
Å strebe etter å bli den beste versjonen av seg selv må vel være en veldig ugunstig perfeksjonisme spør du meg! Jeg satser heller på å tillate meg selv å være menneskelig.
Huff… enig.
Dette «bli slankere, bli sprekere, bli BEDRE»-hysteriet har tatt helt av. Tenk om det kommer en motbølge der alle skal ta mastergrader for å bli bedre versjoner av seg selv! Dét hadde jeg kastet meg på.
Det som skremmer meg er at en del av disse treningsbloggerne også er Personlige Trenere. Jeg synes vi risikerer litt vel mye om de får lov til å spre det budskapet sitt uten motvekt. Hvis man kun er den beste versjonen av seg selv hvis man er slank og trene seks ganger i uka – hva gjør det de som ikke klarer det da? Går de rundt og er dårlige versjoner av seg selv uten å være klar over det? Alt i alt er dette et veldig forenklet budskap om noe som faktisk er ganske vanskelig for gjennomsnittsmennesket i disse dager – å holde en normalvektig BMI og drive med regelmessig trening. Så skal det jo også sies at for å bli PT kreves det kun 30 studiepoeng og det er ikke nok til at alle kan få et mer reflektert og helhetlig syn på «kropp og trening og helse og sånn».
Jeg hadde digget den motbølgen. Det hadde vært noe det!
Godt poeng. Og tenk på én ting til: med sekulariseringen av samfunnet har vi gått fra å fokusere på å ha en «bra sjel» til å etterstrebe et «bra ytre».
I antikken, romertiden, renessansen – hele veien var målet å være åndelig «på topp», men nå spiller det jo omtrent ingen rolle om man har lest ei bok, er filosofisk anlagt eller har en vitenskapelig grad, så lenge man har sixpack.
Hele tendensen slår meg som totalt ulogisk.
Ja, det er en uheldig utvikling, vi lever dessverre i et samfunn som er i overkant overfladisk…
Jeg applauderer deg og dette innlegget! Det er som om mine egne tanker er kanalisert gjennom dine ord! Hurra!!
Takk! Jeg er glad vi er flere som har problemer med «den beste versjonen av seg selv» opplegget. Vi får stå sammen!
Jeg er helt enig! Jeg ser ingen klar kobling mellom trening og dette målet, og målet i seg selv er for lite konkret til å være motiverende uansett. Det kan sikkert være en fin ledetråd for noen, men jeg klarer ikke koble det til høye kneløft, liksom.
Ikkesant! Det er ingen umiddelbar korrelasjon nei..!