Januar har bydd på slike dager der jeg går fra jobb en halvtime for sent og gjerne har lagt hodet og tankene igjen der i tillegg. Heldigvis har jeg ladet tålmodighetskapital i massevis i juleferien og stå-på-vilje har jeg jo alltid hatt, så det hele går rundt på en måte. Det er likevel fint om det roer seg litt utover, hvis ikke risikerer jeg å være tom for både tålmodighet og krefter til februar.
Januar har bydd på mye bra trening og et fokus det er lenge siden jeg har kjent på. Jeg har veldig gode treningsøkter og det er overraskende og gledelig og litt skummelt. Det er jo bare attende januar, dette er tidlig og det kan enten være starten på noe som er skikkelig bra i mars, eller det kan bidra til farlige forventninger og fallgruver. Men nå kjenner jeg meg selv såpass godt at jeg skal være lat og lur når det trengs. Så får man ta med seg gleden og mestringsfølelsen her og nå og ikke lage altfor store luftslott om hva som skjer i mars.
Januar har bydd på gjensynsklemmer. Jeg klemmer henne hardt og jubler sammen med henne for et godt resultat på eksamen, før vi spiser fredagstaco og gjør oss klar for fest med noen vi overhode ikke kjenner. Jeg har sagt til meg selv at i år skal jeg ta de mulighetene jeg får. Har veldig lyst til å utsette de mulighetene til mai da jeg står der og fryser i strømpebukse utenfor trikkestoppet på Løkka.
Januar har bydd på mange chat-timer med en danske. Dette er en fortsettelse fra noe som også var tilstede på slutten av 2014, men som jeg fortsatt ikke blir helt klok på. Da vi møtes etter ferien klemmer han meg, det er tydelig han har savnet meg, og jeg føler jeg står i vippen – jeg kan ta mer initiativ og plaske uti forelskelsen med begge beina eller stå her avventende litt til. Jeg har det bra nå, stabilt og godt, en del av meg har ikke lyst til å ofre dette, men jeg kjenner det fortsatt i hjertet da jeg ser en som ligner og føler det er noe som mangler hvis vi ikke har kontakt en dag.
neverendingcircles 
Hallo! Eg kjenner meg veldig igjen i å bestemma seg for å sei ja til ting, og så nøla veldig når ein må gå ut av døra. Men så blir det jo ofte skikkeleg bra! Og nokon gonger berre heilt ok.
Hei du! Ja, det er lett å bare bli i den sofaen. Og enkelte dager skal man selvfølgelig få lov til det, det er bare det at man sjelden opplever noe nytt der!
Vanskelig det der med å finne en fin balanse mellom det å bli hjemme og det å tørre å si ja til noe man kanskje ikke vil si ja til. Jeg prøver å løsrive meg litt fra gamle vaner, men det er ikke alltid så lett. Jeg håper du hadde en fin kveld! Og håper du snart blir klok på dansken.
Kvelden var først helt ok – så ble den bedre etter hvert. Ja, det er den balansen som ikke alltid er like lett. Dessuten handler det noen ganger om å innse egne begrensninger, da det er veldig mye jeg synes er gøy og ting jeg vil gjøre, men så skal det også gå opp i timeplanen uten at jeg blir helt utslitt. Jeg skulle ønske jeg var en av de som kun trengte 4-5 timer søvn for å fungere!