Det er høst i lufta og jeg har tatt fram vottene.

De hvite med snorer.

Plutselig treffer et minne meg.

Gående fra en svømmehall, våt i håret, kjenner den kalde lufta nedover halsen i det jeg puster inn. Trekker på meg vottene, han har ingen, vi må dele. Begges hender nede i den ene votten, krangling om hvem som har størst hender. Sånn fin slentring ved siden av hverandre.

Og selv om jeg siden februar har oppnådd så mye og fortsatt gjør det, har jeg aldri følt en så intens lykkefølelse som da jeg delte vott.

Advertisements