Nå er det lenge siden sist treningsinnlegg. Så la oss spole tilbake til juleferien. Den besto av god styrketrening, men minimalt med motivasjon. Redningen var avtalte treningsdater med en venninne. Da kan man ikke skulke unna. I tillegg liker ingen av oss å tape, spesielt ikke for den andre, så øktene ble tunge. Dette resulterte i at jeg gikk inn i 2014 sterk og med godt mot for resten av sesongen.

Januar var en helt grei treningsmåned. Var hovedarrangør, trener og deltaker på klubbmesterskap og var fornøyd med egne resultater oppe i smørja av en noe stressende – men hyggelig og godt gjennomført konkurranse. Tenkte at dette var et godt utgangspunkt for videre trening i februar. Så feil kan man ta.

I slutten av januar ble jeg syk. Dette hang i, jeg var kvalm og uvel i flere uker. I tillegg føltes ikke trening så viktig, i møte med dødsfall, sykdom hos god venninne og dumping. Fikk tilslutt noen treningsuker i slutten av februar/begynnelsen av mars, der jeg fornuftig nok gikk ned på mengde og fokuserte på god kvalitet på det jeg gjennomførte. Så snublet jeg over tidenes forkjølelse sist uke og tenkte at dette var akkurat det jeg manglet før generalprøven.

Generalprøven besto av konkurranse i helga. Jeg fikk to ganske klare svar – i tråd med det jeg egentlig allerede visste. Kort fortalt – delvis elendig med innslag av noe gledelig. Helt ærlig – jeg tror jeg må tilbake til da jeg var ti år for like dårlige resultater i konkurransesammenheng. Heldigvis var det noe gledelig å ta med seg – teknikken satt på andre del og jeg fikk et ganske godt resultat. Alt i alt viser helgas resultater at jeg er totalt ute av form, men de viser også at jeg har et potensiale som jeg ikke har klart å ta ut. Den dagen jeg er i både god form og teknikken sitter – den dagen kommer det til å gå skikkelig fort. Dessverre er det litt for kort tid til sesongens hovedmål til at det kommer til å skje i år.

Selvfølgelig skulle jeg ønske ståa var annerledes. En ting er å ikke prestere på sitt beste, men det som er verre er følelsen av å være totalt ute av form. Det går så ufattelig treigt enda jeg presser meg selv alt jeg kan. Det er det lite å få gjort noe med nå, det som kan justeres er forventningene til egne prestasjoner. I år skal jeg øve meg på å glede meg på andres vegne. Det skal bli en sosial helg, med masse flinke utøvere som jeg kan lære av og bli inspirert av. Og heldigvis er jeg sånn skrudd sammen at motgang som dette gjør meg enda mer lysten på å trene meg opp igjen.

Advertisements