På tide med et tilbakeblikk på treninga i oktober.

Forrige måned var preget av generelt mye «småvondter». Nå tror jeg at anklene mine er brukbare igjen, kunne løpe 10 minutter på tredemølle og ha en halvtimes hopp og sprett på hardt hallgulv uten problem. Klapp på skuldra til meg selv som har traska trofast rundt i (gode) joggesko med riktig såle. Og selvfølgelig skal jeg ikke overdrive, men har et håp om å kunne løpe litt lengre distanser i nær framtid.

Samlet treningstid i oktober ble rundt regnet 40 timer. Uke 41 var en super-uke. Jeg trente 10 og en halv time – det var harde økter med trøkk, i tillegg var overskuddet og gleden med! Akkurat sånn det skal være. Jeg har fått betalt for den regelmessige styrketreninga mi – med perser og tangering av pers. Ekstra gøy var det å få til hang-ups – x 2!! Det er det mange år (og kilo) siden jeg gjorde sist.

Første helga i november var det tid for konkurranse. Jeg gjorde det mye bedre enn i september – allikevel vil den utålmodige sjelen min gjerne at det skulle gått enda litt bedre. (Det er ikke noe i veien for ambisjonene i hvert fall.) Så er det vel bare å stikke fingeren i jorda – granske treningsdagboka og innse at så veldig mye konkurransespesifikk trening i riktig fart har det jo ikke blitt. Til syvende og sist blir man god på det man trener på.

(Kjenner det så godt tilslutt, da hele hallen klapper meg frem. Det handler ikke egentlig om treningstimer og resultater – det handler om å være en del av et fellesskap. Det handler om relasjonene jeg opplever – om smilene jeg gir og får tilbake, om småsnakkinga i garderoben, grimasene da vi er slitne, gledesropet da det går bra, å oppleve mestring, å vite at vi er en god gjeng. Og smilet det går rundt.)

Reklamer