Du må kjenne han for å vite det.

Hvis du ikke kjenner han ser du bare en alvorlig mann med en ytterst formell fremtoning. Du ser han ytre ord som beskriver en mulig farlig situasjonen rolig og kontrollert.

Hvis du kjenner han, ser du noe annet. Du ser hvordan munnen krøller seg ørlitegrann oppover, du ser hvordan øynene får et humoristisk glimt og du ser hvordan ordene får en dypere betydning. Du ser ironien hans, ironien som egentlig ikke passer inn, men fordi den bare antydes gjennom en rykning i ansiktet slipper han unna.

Jeg er glad jeg kjenner han.

Advertisements