Lever ut fortidens ønskedrømmer om nettene. I søvne. Stanger huet i veggen i møte med masteranalysehelvetesdritt som bare blir feilfeilfeilfeil da timene er lyse. Har ikke lyst til å gjøre noe, ikke ting jeg liker engang, leser ikke ut den boka, forbereder ikke den timen, blir jo ikke så bra som jeg ønsker, får ikke lest alt det jeg egentlig vil, får aldri treningstimene til å gå opp, miljøet smuldrer sammen og det er jeg som strever for at ikke alt forsvinner. Det er ikke som før, jeg savner et fellesskap, men så biter jeg tenna sammen for de som er der, de kan jo ikke noe for at halvparten har falt i fra de heller. Så får man heller ønske det annerledes.

Humøret matcher vestlandsværet og jeg tror litt av problemet er at perfeksjonismen inntrer på litt for mange plan. Jeg må senke lista med ting jeg «skal igjennom» i løpet av en uke og øve meg på å være fornøyd med det jeg oppnår. Så får jeg heller levere den boka halvlest på biblioteket da. Eller ikke blogge en uke. Litt for mye har blitt noe jeg skal hake av på en «to-do-list», enda det er aktivitet jeg egentlig liker.

Kanskje løser det seg med litt medvind i master-seilene. I mellomtiden får jeg heller ønske det annerledes.

Advertisements