Av og til er det deilig å synke ned i godstolen og la seg underholde. Oppleve vennskap, drama, kjærlighet, begjær, makt, lengsel, sorg eller hat i et annet univers og ikke selv måtte ta ansvar for konsekvensene. Kanskje trenger du bare en virkelighetsflukt? Fram med te-koppen og pleddet, her følger en liste over tidssløseri som er verdt det.

Gilmore girls. Fordi ikke hvem som helst klarer å henge med på den ekstremt raske (og fengslende) dialogen. Fordi det er umulig å ikke heie på Rory. Fordi det er 7 deilige sesonger med småbysjarm som bakteppe for alt det mennesker treffer i livet sitt, enten det omhandler utdanning, jobb, vennskap, krangling, kjærlighet, eller sjalusi. (Jeg var lei meg i en uke etter at jeg hadde sett siste episode.)

The Mentalist. Fordi Patrick Jane (eller Simon Barker om du vil) har det der glimtet i øyet. Fordi det egentlig er for skummelt for meg, men jeg ser det likevel. Fordi det er avhengighetsskapende.

Borgen. Fordi du skjønner hva kompromiss virkelig er ved å se denne serien. Fordi den handler om makt og om hvordan bruke den riktig. Fordi man får innblikk fra både politikernes og journalistenes side.

Lilyhammer. Fordi man kjenner seg igjen i norske stereotyper og må humre litt. Fordi den trolig er tidenes norske tv-suksess. Fordi Trond Fausa Aurvåg gjør en fantastisk rolle!! (Jeg teller ned til neste sesong.)

Himmelblå. Fordi tanken om å reise fra den vanlige hverdagen og skape noe nytt appellerer til meg. Fordi humoren er sånn lun, vet dere. Fordi det handler om å følge drømmene sine. (Har en sesong til gode, hurra!)

Six feet under. Fordi bakgrunnsrammen er et begravelsesbyrå og det har man ikke sett før. Fordi de forholder seg til døden som en naturlig del av livet, som den er. Fordi personene er så komplekse, de spiller ut alle sider ved seg selv og det er ganske menneskelig, tross alt.

Girls. Fordi den til tider er så ufattelig flau. Fordi den bryter med alt som tidligere er gjort på «jenteserier». Fordi man veksler mellom å bli irritert på rollefigurene, og å føle så inderlig med dem.

Greys anatomy. Fordi det handler om liv og død. Fordi en dag er mer dramatisk enn 10 år i eget liv. Fordi det ikke finnes en tv-serie som jeg kan leve meg så inn i som denne.

Privat praksis. Fordi den er en «spin off» av Greys Anatomy og følgelig nesten helt på linje. Fordi den aldri kjeder deg. Fordi jeg liker Addison så godt.

Game of thrones. Fordi det er en grunn til at alle snakker om den. Fordi den er uforutsigbar, man tør nesten ikke blunke. Fordi den er altoppslukende.

For å mimre litt.. Det jeg så på for noen år siden var Veronica Mars og One Three Hill etter skolen, det var The OC, det var Ugly Betty på onsdagskvelder med rundstykker og kakao til. Den første serien som tok meg med inn i et annet univers, som jeg følte meg som en del av, nesten, det var nok «The Tribe» på nrk. Husker den som en fantastisk fascinerende og spennende serie.

Så.. Hva ser dere på i høstmørket?

Advertisements