Det er fredagskveld. Jeg drikker te som varmer ned i tærne og får meg til å svette på overleppa. Ligger sammenkrøllet i sofaen og forsøker å få hjernen min inn på et annet spor. Det hjelper ikke, den har hengt seg opp. Stoppa på repeat-knappen.

Det er helg, det er game of thrones-episoder, butikk-turer, trimturer, vasking, middagslaging, mesterskap, helgelatskap. Hjernen jobber for fullt, dette er til å bli gal av, men det er så mange faktorer, så mange hensyn å ta, så mange grunner til hvorfor hjernen bare burde tenke på noe annet. Den gjør ikke det, uansett hvordan jeg prøver å distrahere den.

Hvis jeg ikke gjør noenting kommer dette til å gli over, om en måned er alt ved det like, livet fortsetter og hjernen får andre avgjørelser å ta. Hvis jeg faktisk gjør noe, er det meget sannsynlig at akkurat det samme vil skje. Fordi dette er ikke en situasjon der jeg egentlig kan oppnå gevinsten jeg helst vil ha. Den innsikten gjør ikke valget noe lettere.

Advertisements