Jeg er tre uker ut i min nye sommerjobb, og jeg elsker den. Det har gått ifra en følelse av totalt kaos i den første uka, til en mer oversiktlig tilværelse. Det vil si at jeg tror jeg har kontroll på alt jeg skal gjøre, mens i realiteten glemmer jeg småting hver dag. Men det kommer seg.

Miljøet er ungt, initiativrikt og positivt. Veilederen min har håret i hestehale, briller på nesetippen og er et lite mysterium. Jeg begynner å kjenne igjen faktene hans. Der andre ler, snøfter han, der andre smiler, rynker han litt på nesa, han forteller historier som han forventer at andre hører på, om folk han har møtt og om natur og fine turer. Han har kunnskap om kjøttetende planter og masse annet rart, jeg hører alltid etter når han snakker, forventningsfullt, han skuffer meg aldri. Jeg må kjenne etter om jeg er forelsket i han, lager bilder der han stryker meg over huden og kysser meg, men det er ikke forelskelse jeg kjenner, bare fascinasjon og beundring. Fascinasjon over hvordan han som menneske er så totalt seg selv, så trygg på sin egen rolle, ikke redd for å være særegen. Vi er jo bare mennesker, sier han en gang, i en liten filosofisk vri av en samtale, vi er ikke like gode i alt, er ikke supermennesker og det er sunt å vise andre dette. Så lenge man har tryggheten i behold.

Jeg bor alene for første gang i mitt liv. De første dagene går jeg litt hvileløst rundt, finner ikke helt roen, kjenner på følelsen man har i begynnelsen på et nytt sted. Nå synes jeg det er helt fantastisk. Å slippe og ta hensyn til andre er en luksus, og det er heller ingen andre som ikke tar hensyn til meg. Det er ingen å irritere seg over, bortsett fra meg selv de gangene jeg sparer oppvasken til dagen etter. Det er trivelig i den lille leiligheta, det er det fineste stedet jeg har bodd, det å bytte ut det anonyme kollektivet med en leilighet med litt ekstra har faktisk noe å si på trivselen.

Kollegaene mine kunne ikke vært bedre. Vi har samme interesser, og det gjør at tonen er satt, samtalen flyter lett fra første stund. Vi finner på ting, er aktive, spontane og det er sjeldent et nei å få. Spiriten er så herlig, og jeg kjenner på at dette er noe jeg savner der jeg studerer til vanlig. Naturen er fantastisk, jeg har både skog og fjell og vann, og da kommer man langt. Helgene går til turer, og jeg lever livet slik jeg liker det best, med masse aktivitet av all slag. Aktivitet blir det også denne uka, ferien i år tilbringes på fjellet.

Advertisements