Et hjerte. En knyttnevestor muskel som ligger i brysthulen. Den viktigste muskelen du har. For det er ikke rumpa det er viktigst å trene, ikke beina, ikke skuldrene – det er hjertet ditt. Uten det kan det være det samme.

Et hjerte. Vi lader det med metaforer og tillegger det følelsene våre. Et symbol på samvittighet, følelser og kjærlighet.

«Det stikker litt i hjertet», sier vi om noe ikke er helt greit. «Nå har jeg hjertet i halsen», sier vi om vi er redde. Et hjerte som banker litt ekstra da vi ser den vi er forelska i, et hjerte som også kan knuses i kjærlighetssorg.

Du berørte hjertene våre. 

Mamma har den stemmen i telefonen, og jeg snakker om hverdagslige ting selv om jeg vet at dette ikke er en hverdagslig samtale. Det er tårer over laksen en sommerkveld på verandaen. Det er klump i halsen under kaffebesøk, jeg må holde fokus på boktitlene for ikke å la skjelvinga i leppene ta overhånd. På dagen griner jeg fra øyeblikket jeg setter meg ned. Griner for blomstene, griner for talene, griner for alle som er her, griner for «aldri mer», griner for at foreldre ikke skal overleve sitt barn. 

En knyttnevestor muskel i brysthulen har sluttet å slå. Et hjerte. Vi bevarer deg i våre.

Reklamer