På tide med et oppfølgingsinnlegg fra mitt lille treningssukk. Enkelt formulert: jeg vil gå fra dårlig form til god form.

Hvordan skal jeg få til det? Jeg har en plan…!

Juni, juli og august skal brukes til god og variert grunntrening. Deretter går jeg inn i mitt foreløpig siste planlagte år som student. Mye kan sies om studenttida, men sannheten er vel den at jeg neppe får samme frihet til å prioritere tidsbruken min igjen. Det gir mulighet til mye trening, hvis man har lyst. Jeg vet at jeg ikke har så mye som snust på potensialet mitt. Jeg vet at jeg kan bli bedre, mye bedre. Jeg vet at jeg har mye mer kunnskap nå, både om meg selv og trening, enn da jeg satset i ungdomsårene. Ved å trene smartere kan jeg få bedre resultater. Det er fakta. Men det krever også prioritering og en ansvarsfølelse overfor målene. Det har jeg ikke hatt lyst til i år. Det krever fokus og motivasjon til å prioritere trening foran det meste annet.

Suget etter å prestere dukker opp med jevne mellomrom. Til å vise at jeg kan. Men er forpliktelsen ovenfor målene sterk nok? For å være ærlig: jeg vet ikke. Bare en måte å finne det ut på.

Mulige fallgruver og hvordan unngå dem:

1. Skader. For mye for fort. Erfaringsmessig slurver jeg med oppvarminga da jeg føler meg i god løpeform. Konsekvens er som regel føling med en liten tilbakevendende lyskestrekk. Oppstart med løping skal derfor skje rolig og kontrollert. Ja, 4×4 gir resultater, men ikke hvis det fører til en skade resten av sommeren.

2. Sykdom. Ta tran og ha på nok klær.

3. Ny jobb. Sommerjobben min er super-relevant og spennende, men den gir også ansvar og krever planlegging. Nye kollegaer, nytt sted og ny jobb kommer til å merkes på energinivået i begynnelsen. Samtidig gir arbeidsplassen fantastiske treningsmuligheter. De to første ukene er det lov å være litt sliten, og det er ikke her jeg skal være generøs på treningstimene.

4. Masteroppgave.. Oh yes. Etter mange timer på lesesalen har jeg som regel ganske lite energi og veien til latskapen og sofaen er kort. Timene på lesesalen kan ikke endres, men resten kan planlegges bedre. Eksempelvis: Å bruke en time på matplanlegging for en hel uke, sørge for at jeg har raske og sunne middagsalternativer i frysern, være flink til å sove tilstrekkelig.

5. Livet. Man kan ikke forutsi alt, av og til kommer livet i veien. Løsning: deale med det.

Her er hva jeg skal gjøre:

1. Lage en variert plan og henge den på kjøleskapet. Og følge den. Den skal også inneholde en målsetning – på kort og lang sikt.

2. Høre på kroppen. Den vet best.

3. Kvalitet fremfor kvantitet. Øke treningsdosen – men fortsatt ha fokus på god teknikk.

4. Utfordre meg selv. Gjøre ting jeg ikke tror jeg tør.

5. Smile. Hvis jeg ikke får glede ut av det, er det ikke verdt det. Da slutter jeg og går over til å være en over middels engasjert hobby-mosjonist igjen.

Advertisements