Det er søndag og jeg hører på P3-aksjonen og skal egentlig lese til eksamen, men leser blogger i stedet. Vil være fri fri fri, ikke leseslave. Vil være kreativ og nyskapende og kunnskapsrik, men fuck metode a. Trenger ikke kunnskap om å sette ting i system, er så jævla god på det allerede. Hvilken metode, hvilket design, ser du fordelene og ulempene? Jajajaja.

Okei, sannhet, er kanskje ikke så gira på å være kreativ og nyskapende heller. Eller, jeg er gira på å la andre være kreative og nyskapende så kan jeg se på og nyte. Være observatør. La andre ta initiativ og gjøre jobben, mens jeg ligger på sofaen.

Jeg er syk. Forkjøla på femte dagen. Starta med kribling i halsen på tirsdag. Prøver å fortrenge hele greia: NEINEINEI, ikke syk – frisk som en fisk ohoy – oboy. Natt til onsdag halv 3 – okei, nå har jeg feber. Hvor i helvete er ibuxen og jeg må på do og jeg må bare samle litt krefter først. En halvtime der jeg ligger i senga, holder rundt meg selv mens jeg fryser i hjel. Leteaksjon og tidenes mest slitsomme tur til badet senere – dopa ned og sovner igjen. Onsdag morgen klokka 7 – dette blir en interessant dag. Snørrete og sjarmerende og utslitt. Torsdag: Blitt bestevenn med lommetørklene mine. Fredag: ahhh, skal jeg begynne å hoste i tillegg nå? Lørdag: status quo. Søndag: hosten har tatt overhånd. Mandag: frisk?

Er du her om ti minutter sier hun og jeg sier ja. Hakke tenkt meg noe sted i dag og det er sykt digg. Og det er digg at jeg synes det er digg og at jeg ikke tenker enda en søndag uten en jævla plan. Digresjon. Uansett. Hun forteller meg noe alvorlig og jeg tenker at jeg er så glad for at jeg kan være den hun forteller noe alvorlig. Jeg er så glad for at vi deler med hverandre, jeg vil ha det sånn med vennene mine. Jeg vil dele hverdagen min – si (i dag skjedde det noe kult, det er bare en liten ting men det gjorde dagen min) si (i dag har jeg det kjipt, jeg er sliten) si (i dag har det faktisk ikke skjedd noe nevneverdig interessant i livet mitt, men jeg vil snakke med deg fordet) si (i dag er jeg så utrolig glad, bare fordi) si (i dag er jeg forelska tror jeg) si (i dag er jeg skikkelig i villrede om jeg faktisk utnytter dette livet mitt slik man bør) si (i dag trenger jeg deg, kan vi ikke bare snakke litt sammen?) si (det er så viktig for meg at jeg kan si alt jeg vil til deg og du er der og hører etter).

Bottom line: livet mitt er ikke en jævla tverrsnittundersøkelse. Hvor er kausaliteten? Livet mitt har tidsdimensjon. Det har årsak-virkning. Det ekke så mye leve-i-nuet og tenker ikke på deg imellomtida. Det funker ikke det vet du. For jeg vil jo dele hverdagen min med deg. Kan du ikke skjønne det snart? Eller kanskje du vet. Som da du sier at du kommer jo hjem i helgene. Eller da du sier at du tenkte at jeg burde vært med. Men så kan jeg ikke si om årsaken er forelskelse eller om det er vennskap. Og da kan det være det samme. Dette er ikke noe snapshot – det er livet mitt.

Advertisements